Vi må forberede oss på en virkelighet der kunstig intelligens blir helkommersialisert

Onsdag 22. oktober fikk Sam Altman tilbake jobben som administrerende direktør i OpenAI etter at selskapets styre sist fredag valgte å sparke ham som følge av manglende tillit. 

Bakgrunnen var en intern konflikt innad i OpenAI. I spørsmålet om sikkerhetsbekymringer kontra kommersielle interesser hadde det dannet seg to grupperinger i selskapet. På den ene siden stod «Silicon Valley»-optimistene som ønsker hurtig kommersialisering, og på den andre siden de mer forsiktige som frykter kunstig intelligens’ (KI) eksistensielle trusler mot menneskeheten.

Altman tilhørte selv den ekspansive leiren, mens flertallet i selskapets styre hadde en mer forsiktig og reservert tilnærming til utviklingen av KI.

Denne konflikten ble særlig problematisk ved lanseringen av ChatGPT, da KI med reell nytte dukket opp i alles hender. Siden lanseringen har selskapet vært en non-profit organisasjon med formål å utvikle KI på en trygg måte til fordel for samfunnet. Men etter lanseringen har det blitt stadig økende press på å kommersialisere kunstig intelligens i større grad. ChatGPT brakte OpenAI flere kommersielle partnere som Snap.inc, Coca-Cola og Duolingo. Som igjen skapte konflikt innad i selskapet.

Selv om Altmans retur blir hyllet av mange, særlig de 770 ansatte som var villige til å forlate selskapet i protest, er det mange som er bekymret. Altman skal også sette sammen et nytt styre, som vil gi ham frie tøyler til å utvikle selskapet i mer kommersiell retning.

Selv om KI kan løse mange av verdens problemer, kan det som et tveegget sverd slå begge veier. KI har blitt omtalt som løsningen på klimakrisen, fattigdomskrisen og alskens andre verdensproblemer. Men til syvende og sist styres teknologien av sine eiere og deres intensjoner. Kan vi egentlig være sikre på at deres intensjoner er for samfunnets beste og ikke bare kapital-maksimerende?

Skeptikerne trekker paralleller til internettboomen på starten av 2000-tallet, hvor tech-startups lovte alt mellom himmel og jord. Internett skulle endre verden, og det har den sannelig gjort. Men ser man på de største internettselskapene, blant annet SoMe-selskapene, så ser man at deres forretningsmodell er dreiet rundt å tjene penger på deres brukere. Som Tristian Harris sa i Netflix-dokumentaren The Social Dilemma «Hvis du ikke betaler for produktet, så er du produktet.» Selskapene tjener nettopp penger på å vise reklamer til brukerne basert på oppsamlede data. Altså er det egentlig brukerne som er produktet, og de som står bak reklamene som er kundene.

Med bildeprosesseringsprogrammet Dall-E har det skjedd en drastisk økning i antallet manipulerte bilder. Bilder som for et utrent øye likeså godt kunne vært ekte. I en stadig mer polarisert verden der desinformasjon spres som ild i tørt gress, kan dette misbrukes av parter med dårlige intensjoner.

Når KI blir helkommersialisert, er bare et tidsspørsmål. Utviklingen av KI kan åpne utrolig mange dører, men det krever kapital og blir utrolig vanskelig uten kommersialisering. Men da vil det oppstå andre drivere for utviklingen, som ikke nødvendigvis er i samfunnets beste interesse. Med KI vil vi som samfunn møte stadig nye problemstillinger, etiske og moralske. Hvordan skal vi forholde oss til KI? Hvem skal ha evnen til å «styre» KI-programmene? Ettersom dette er en teknologi som genererer basert på erfaringer, vil den over tid utvikle til seg nye utenkelige egenskaper og skape utenkelige problemstillinger.

Det vi uansett kan slå fast, er at utviklingen vil foregå innenfor rammene av kommersielle hensyn. Det er ikke i seg selv noe galt, men det setter en del føringer på hvilken retning utviklingen tar. Dersom potensialet innen KI er så enormt som vi hører, vil det innebære en rask vekst, men altså innenfor disse rammene. Og som modell er KI en selvgenererende og selvlærende teknologi. Dette er realiteter vi helt enkelt er nødt til å forholde oss til.