Opera er mye mer enn sunget teater

Lørdag 5. desember var det premiere på Barbereren i Sevilla i Den norske opera og ballett (DNO&B) i Oslo. På grunn av nedstengningen ble premieren filmet og vi var bare 10 stykker i salen. Den innbydende og sprelske forestillingen kan ses via DNO&B sine hjemmesider fra og med lørdag 12. desember

I det sceneteppet går opp for Rossinis opera blir vi møtt med en titteskap-scenografi inspirert av 70-tallets stueinteriør der scenografien er montert som et element på dreiescenen. Fargevalget er på mange måter en forlengelse av salens mørke eik. I annen akt legges det til et typisk 70-talls wallpaper i den på alle måter vellykkede scenografien av Herbert Murauer, med en integrert lysdesign ved Mark Van Denesse, som gir mange muligheter for Jetske Mijnssens flotte regi. Matchende kostymer ved Julia Katharina Berndt. Musikalsk ledelse ved Tobias Ringborg.

Barberen i Sevilla (1816) er Rossinis mest kjente komiske opera. Det er en klassisk forvekslingskomedie basert på Pierre-Augustin Caron de Beaumarchais (1732-99) skuespill Le Barbier de Séville (1773). Librettoen er skrevet av Cesare Sterbini (1784-1831), som til daglig var ansatt i Vatikanstatens finansministerium. Grev Almaviva (Jack Swanson) forsøker å sjarmere Rosina (Angela Brower) som er myndlingen til Dr. Bartolo (David Stout). For at Rosina ikke skal bli påvirket av Almavivas tittel utgir han seg for å være den fattige studenten Lindora. Figaro (Hubert Zapiór) grevens forhenværende tjener har etablert seg som barberer i Sevilla. Dr. Bartolo har planer om å gifte seg med Rosina slik at han får tilgang til hennes formue. Med et slikt utgangspunkt er det åpnet for forviklinger.