Slike forestillinger holder teaterinteressen levende

Den lenge bebudede Forelska i Shakespeare ble på Nationaltheatret en teaterfest, en fryd for sansene. Lee Halls teaterversjon av Tom Stoppards og Marc Normans festlige filmkomedie Shakespeare in Love er allerede spilt på teaterscener i mange land, og Nationaltheatrets versjon i Cecilie Moslies regi står ikke tilbake for andre oppførelser.

Her er en forestilling som tar i bruk de fleste av teatrets virkemidler, med gedigen scenografi av Dagny Grave Kleiva, med resitasjon, sang og dans nydelig og spennende koreografert av Kristian Støvind, innrammet av originalmusikk av Paddy Cuneen. Tonalt bringer musikken oss tilbake til femtenhundretallet der kontratenoren Daniel Sæthers innsats må fremheves. Oversettelsen er gjort av den drevne Shakespeare-oversetteren Øyvind Berg. Det er en fryd å se et ensemble som er like sprudlende opplagt som Nationaltheatrets ensemble er i denne forestillingen.

I en tid av gudsjammerlig grå minimalisme der scenografi alt for ofte er skåret ned til et minimum, og kostymene kan bære preg av å være skaffet på Fretex, har kostymeavdelingen og teaterrekvisitører endelig fått lov til å slippe seg løs og vise hva de kan. Det er ikke få arbeidstimer som har gått med til å sy de kunstferdige renessanse-kjolene, vamsene, puffermene og Pludderbuksene med kniplinger og pipekrager. De er komponert av kostymedesigner Anette Werenskiold og hennes stab, som har stor sans for historiske detaljer som likevel har et fantastisk preg og bidrar til galanteriet og praktutfoldelsen.