KULTUR

Kjønnsforvirret forestilling i lateks og blod

Shakespeares mesterlige «Kong Lear» er blitt en pinlig affære på Det Norske teatret. Noe må være fundamentalt galt med vår måte å behandle klassikerne på.

Geir Uthaug
Geir Uthaug Forfatter, poet og kritiker
Publisert Sist oppdatert

Eksperimentelt teater kan være givende og nyskapende. Men eksperiment for eksperimentets skyld kan bære virkelig galt avsted. Hvor galt det kan gå, kan det Norske Teatrets siste Lear-oppsetning være et godt eksempel på.

Forestillingen viser nemlig en Kong Lear i fritt fall.

Her er Lear åpenbart bare betraktet som råstoff til en forestilling der så mange problemstillinger som mulig skal luftes. Men alt går i spinn, og ingenting blir hverken luftet eller løst, enn si forløst – forestillingen vakler hjelpeløst av sted mens originalen blir liggende igjen et sted på veien og rope fortvilet på hjelp. En hjelp regissøren Tatu Hämälainen og skuespillerne ikke er villige til å yte. De er altfor opptatt av sitt eget konsept til å lytte etter en egentlig stemme, det vil si budskap, i stykket.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

kunstkritikk teater kultur

For å lese pluss-artikler må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

DEBATT:
SISTE KOMMENTARER:
Powered by Labrador CMS