Kjønnsforvirret forestilling i lateks og blod

Eksperimentelt teater kan være givende og nyskapende. Men eksperiment for eksperimentets skyld kan bære virkelig galt avsted. Hvor galt det kan gå, kan det Norske Teatrets siste Lear-oppsetning være et godt eksempel på.

Forestillingen viser nemlig en Kong Lear i fritt fall.

Her er Lear åpenbart bare betraktet som råstoff til en forestilling der så mange problemstillinger som mulig skal luftes. Men alt går i spinn, og ingenting blir hverken luftet eller løst, enn si forløst – forestillingen vakler hjelpeløst av sted mens originalen blir liggende igjen et sted på veien og rope fortvilet på hjelp. En hjelp regissøren Tatu Hämälainen og skuespillerne ikke er villige til å yte. De er altfor opptatt av sitt eget konsept til å lytte etter en egentlig stemme, det vil si budskap, i stykket.