Økonomisk selvskading på storbritannisk nivå

Mandag morgen var konservative partitopper og -medlemmer fra hele Storbritannia samlet på partiets nasjonale konferanse i Birmingham. Mange av deltagerne var rasende på både statsminister Liz Truss og finansminister Kwasi Kwarteng etter «minibudsjettet» de to hadde lagt frem 23. september. Flere hadde allerede uttalt seg offentlig mot forslaget om å redusere toppskatten fra 45 til 40 prosent, finansiert med statlige låneopptak og muligens store kutt i de sosiale ytelsene. En rekke av parlamentsmedlemmene hadde til og med tenkt til å stemme mot forslaget når det på et eller annet tidspunkt skulle opp til votering i underhuset.

De som gikk inn på Twitter før de innfant seg i møtesalen den morgenen, fikk seg imidlertid en overraskelse. Kl. 07:25 britisk tid, trakk Kwarteng forslaget som i løpet av ti dager hadde svekket pundet med fem prosent mot dollaren og euroen, gitt Labour 30 prosents ledelse på en meningsmåling, og tvunget Bank of England til å kjøpe statsobligasjoner for 65 milliarder pund (700 milliarder kroner). «Vi skjønner det, og vi har lyttet», skrev finansministeren.

Det hadde vært enklere for alle parter, ikke minst regjeringen selv, om den hadde gjort lyttejobben før den la frem budsjettet sitt, i stedet for å gjøre det etterpå.