Finnes det en sosialistisk og en konservativ skolepolitikk?

Trond Giske har bedt om et forlik om skolepolitikken etter at Høyre har styrt Kunnskapsdepartementet i fire år. Aps skolebyråd i Oslo anklager Høyre for å ha stjålet rødgrønn skolepolitikk. De konservative viser til sitt lærerløft med ny masterutdannelse for alle lærere, videreutdannelse for store lærergrupper og nasjonale innsatsgrupper med lærerspesialister for å hjelpe alle elever til å lese, skrive og regne. Aps skolepolitikere snakker nå også om kunnskapsskolen og lover et rekordhøyt tall nye lærere til skolen. Men tross i retorikken om enighet og samling er det fortsatt langt mellom de to sidene i skolepolitikken.

Lengre, mer teoretisk skole

Forskjellene mellom Høyre og Ap kommer likevel tydelig til syne i de historiske linjene. Ap planla og gjennomførte utvidelsen av grunnskolen fra sju til ni år, og innførte et felles treårig videregående skoleverk. I neste store reformperiode i 1990-årene ble lærerutdannelsen på høyskolene utvidet til fire år, og grunnskolen utvidet fra ni til ti år. Men innholdet ble ikke endret i retning av mer fagkompetanse og færre fag. Det kom først femten år senere.