Skeive utesteder bedriver splittende retorikk med begreper som «heterosafari»

I Aftenposten kunne vi nylig lese at skeive utesteder ønsker å ta et oppgjør med det de kaller «heterosafari».

Daglige ledere ved Elsker i Oslo og Fincken i Bergen forteller om en uønsket utvikling hvor heterofile kvinner og menn drar til skeive utesteder og på ulike måter skaper ubehagelige situasjoner for det øvrige klientellet.

At skeive utesteder bestemmer seg for å sette heterofile og skeive opp mot hverandre, er dumt når det samtidig er et ønske å inkludere i skeive, og å skape større forståelse for skeives liv blant medlemmer av det heterofile majoritetssamfunnet.

Skal man ikke få oppleve de utestedene man ønsker?

Daglig leder ved det skeive utestedet Elsker Jim Ekberg uttaler at det for eksempel handler om «heterofile gutte- eller jentegjenger som kommer uten skeive venner. Det kan være et utdrikningslag som har sett homoklubb på film, og som kommer fordi de synes det er ‘lættis’. De har det gøy på vår bekostning», sier han.

Det er litt vanskelig å forstå hvordan det å ville utforske noe du har fått interessen for gjennom film eller TV er problematisk. Dårlig oppførsel på byen er uansett ikke akseptabelt, uavhengig av hvilken befolkningsgruppe utestedet skulle appellere til.

I en tid hvor det skeive dessuten løftes frem og hylles på så mange plan, er det ikke så merkelig at heterofile blir nysgjerrige og vil utvide egen horisont. Det er på mange måter en direkte konsekvens av at LHBTQ-personer – heldigvis – stadig blir mer akseptert og inkludert i majoritetssamfunnet.

Hvis jeg følger Ekbergs logikk, blir det også nødvendig å kritisere vestlige mennesker som reiser til fattige land for å drive frivillig arbeid? Kanskje de har latt seg inspirere via filmer eller sosiale medier, og synes det ser «humanitarian» ut å gjøre det samme selv? Skal vi si at disse menneskene føler godt om seg selv på utsatte menneskers bekostning, og at handlingen er gal?

Heterofile utdrikningslag bringer forhåpentligvis med seg inntekt til de skeive utestedene, mens vestlige mennesker forhåpentligvis har en positiv effekt i landene de driver humanitært arbeid. Jeg ser ikke hvordan disse gruppenes tilstedeværelse på sine respektive «fremmede» plasser foregår på andres bekostning.

Gjør seg selv til et turistmål

Når skeive utesteder markedsfører seg selv som for en viss gruppe mennesker, er det ikke unaturlig at nysgjerrige mennesker på utsiden ønsker å få et innblikk i noe de ikke kjenner til.

Hvorfor får Aschehougs hagefest og arrangementer med rød løper så mye oppmerksomhet? Nettopp fordi de er eksklusive arrangementer for kultureliten. Mennesker er stort sett oppsøkende og interessert i å utforske det som er ukjent for oss. Kanskje særlig når det pakkes inn i glitter, farger og moro.

Og er det noe skeive utesteder er kjent for, er det glitter og glam. Ikke overraskende er de dessuten blant de få stedene som reklamerer for seg selv basert på seksualitet. «Oslo’s ultimate club for Gays, Dykes, Trans, Bisexuals And Queers! Of all colors, shapes and sizes» står det på Facebook-siden til Elsker. Når andelen i befolkningen som definerer seg som LHBTQ er i vekst – særlig blant unge – er det ikke rart folk fatter interesse.

Forskjellsbehandling når vi egentlig er ganske like

Men alt i alt tror jeg ikke mennesker på utesteder er så ulike. Vi ønsker alle å kose oss, møte hyggelige mennesker og kanskje få et ligg. Uønskede hendelser skjer uavhengig av kjønn og seksualitet når alkohol er innblandet. Er du på et sted med alkohol, må du bare regne med at noe uheldig kommer til å skje en eller annen gang. Dette er ikke et eksklusivt heterofilt problem.

Jeg tror ikke vi burde være overrasket når streite mennesker ser på skeive som ulike seg selv, når skeive aktører aktivt bidrar til splittelse gjennom markedsføring til en viss gruppe, og kritiserer andre gruppers interesse og nysgjerrighet med begreper som «heterosafari».

Daglig leder Ekberg ved Elsker sier at heterofile fort blir veldig hårsåre hvis de sier fra. Jeg forventer at han ikke blir hårsår når jeg forteller at retorikken hans skaper negativ splittelse mellom skeive og streite.