Kvinner må også ta selvstendig ansvar

Er det bare menn som kan ta individuelt ansvar? Spørsmålet presser seg på etter Morgenbladets intervju med Peder Kjøs 29. juni. Bakgrunnen for intervjuet er et lengre essay av Sissel Gran, som handler om at andelen menn uten partner og barn har vært sterkt økende de siste tiårene. Årsakene til utviklingen er sammensatt, men det er altså slik at menn med lav utdanning blant annet velges bort til fordel for mer attraktive menn med høy utdanning og inntekt, som gjerne får flere kull med barn. Kjøs sin løsning på problemet for de mennene som blir valgt bort er å ansvarliggjøre individet. Han mener disse mennene må skjerpe seg.

Kjøs sitt enkle og viktige poeng kan med fordel anvendes på andre områder. For eksempel når det hevdes at kvinner ikke når opp i arbeidslivet. På likestillingsområdet er ideen om at samfunnsstrukturer står i veien for kvinner alt for dominerende. Det er uheldig fordi kvinner må også ta individuelt ansvar om vi skal lykkes bedre med likestillingen.

Samtidig er det gode grunner til å være bekymret for en del utviklingstrekk for menn. Selv regjeringen har tatt problemet på alvor og satt ned et offentlig utvalg som skal undersøke hva som kan gjøres for å bedre gutters muligheter i utdanningssystemet. For også her henger gutter etter. Det har igjen innvirkning på menns mulighet til å få seg partner og barn. Det økende politiske engasjementet for problemet kan fra et liberalt perspektiv likevel ha en nedside, særlig hvis det fører til at menns individuelle ansvar for å lykkes tones ned. Det er, som Gran er inne på i sitt essay, en del strukturelle utfordringer som bidrar til at mange menn blir valgt bort. Gran har flere gode poenger, men det vil være en ulykke for menn, dersom individuelt ansvar i stor grad overses, eller dersom for eksempel ideer om at samfunnet er «feminisert» blir dominerende.