Nyttårsnovellette for sekstiåttere

Pokker også!

Der hadde det tikket inn et varsel om at han, Minerva-kommentatoren, midt i julefreden måtte få ferdig en ny kommentar til avisen allerede før nyttårsaften. Han ble selvsagt irritert. Så kort varsel? Trodde redaktøren at kommentatorer er kunstig intelligente maskiner?

Jo, de andre, men ikke han. Hva skulle han skrive om? Om Giske? Nei, nei, og atter nei. Det kunne han overlate til de kunstig intelligente andre kommentatorene. Dessuten satt han akkurat da og strevde med å tenke gjennom en tale han skulle holde på en nyttårsfest. Han sendte et noe irritert svar tilbake om at kommentaren fikk vente til over nyttår. Og redaktøren føyde seg. Klokelig. Vennlig.