Om livet og litteraturen – om Sara Danius

Sidenkatedralen och andra texter samler et utvalg essay, der de fleste av dem er skrevet etter at Danius ble diagnostisert med brystkreft i 2014. Sykdommen vies ikke mye plass, for helt til det siste var Danius blikk vendt tilsynelatende utover. Mot litteratur, mote og kunst – utover mot livet. Det som skjer i hennes egen, mer private sfære, som familieliv eller sykdom, skriver hun ikke mye om. Det er derimot ikke sagt at essaysamlingen er upersonlig, snarere tvert imot. Hvor vi velger å vende blikket vårt er kanskje mer avslørende enn vi liker å tro. Hun, eller ständige sekreteraren som hun ofte omtales som, betrakter unge madame Bovarys livsførsel, krigens kvinnelige ansikt i Svetlana Aleksijevitsjs forfatterskap, og lysets betydning i Irving Penns fotografier. Danius ser betydningen av nyanser i folks liv og levne, og ikke minst i kunsten. Slik brukte hun eget virke, og kanskje også Nobels litteraturpris, til å gi oppmerksomhet til de som gav livet nyanser. Jeg sitter igjen litt klokere, etter å ha sett verden slik Danius så den.

Kunstens uttrykk er vårt avtrykk

Blikket til Danius favner bredt, men er aldri flakkende. Jeg vil heller beskrive det som skarpt og konsentrert. «Denna Sara Danius var något av en begåvning,» poengterer litteraturviter og professor ved Duke University i USA, Toril Moi. Den da 26 år gamle Sara Danius hadde besøkt Moi i Oxford, for å intervjue henne for Bönniers Litterära Magasin. En begavelse hadde hun rett i – Danius tok to doktorgrader. Én gang ved allerede nevnte Duke University, og én gang ved Uppsala universitet i Sverige.