De Nasjonale Stereotypier og Navarsete-saken

At Norge skulle trenge innvandring for å bli et fargerikt, multikulturelt samfunn, har alltid undret meg. De lange avstandene, dårlige kommunikasjoner, forskjellig klima og geografi og ikke minst varierende næringsvirksomhet har gjort at den opprinnelige befolkningen består av psykologisk og særlig emosjonelt svært ulike undergrupper.

Det er vel nokså fargerikt at vi har to offisielle språk som samtidig er så like? Og i tillegg til dette: Hvilke andre land har så mange forskjellige dialekter? Blant en så liten befolkning?

For nordlendinger, trøndere, sunnmøringer, sogninger, rogalendinger, sørlendinger og østlendinger, for å plukke ut noen, er vel ganske forskjellige? Eller dreier det seg om forskjellige kulturelle stereotypiske fordommer uten rot i virkeligheten? Men kultur er også virkelighet, og stereotypier er også virkelighet. De forsterker dessuten seg selv og hverandre.