På jakt etter mer

Historien om Jakobsstigen fra Det gamle testamentet er et bilde på forbindelsen mellom himmel og jord. Jakob drømmer at han ser en stige som står på jorda og går opp til himmelen. Han ser Guds engler stiger opp og ned på den. Han får se Gud selv og høre hans stemme. Gud lover å verne ham og ikke gå fra han. Da Jakob våkner, svarer han på løftet Gud ga ham ved å ta Herren til sin Gud.

Denne gjensidige omsorgen mellom det menneskelige og hinsidige ligger mellom linjene i flere av diktene hos Nielsen. Jeget i samlingen synes å ha en lengsel i seg, men samtidig en ro, et stadig samspill som gir tilfredshet. Jeget synes å glede seg og fascineres av det som kan oppfattes som Jakobsstiger i hverdagslivet, små glimt av hellighet, enten det er betraktninger av natur, refleksjoner hun gjør på reise eller opplevelser i bønn. Dette engasjementet smitter. Det er en letthet i denne hengivelsen som virker suggererende på leseren. Nysgjerrigheten vår vekkes.

«Det kristne» er nærmest som scenografi i samlingen. Det er ikke dermed sagt at det blir meningstømt estetikk, men at det knytter diktene sammen og gir et tematisk bakteppe, uten at Nielsen lener seg for mye på allerede etablerte tolkninger og billedbruk. Diktsamlingen kan helt fint leses av noen som aldri har åpnet en Bibel, selv om man kanskje vil lese dikt som Bryllup (drømmevarsel) litt annerledes om man ikke er vant til å tenke på Jesus som brudgom.