Manifest for monogami

Julie (24), Robert (30), Anja (27), Ask (20), Hanne-Gro (42), Luise (39)... – slik kunne jeg fortsette å ramse opp såkalte polyamorøse mennesker som i et eller annet medium forteller om sin seksuelle orientering med fornavn. Jeg kan det de sier nesten utenat: De vil ikke bare elske én, men flere. Én person kan ikke tilby alt. Sjalusi er bare en følelse. Nye forhold utløser ny energi som piffer opp det gamle. Ofte avslutter de med en litt nedlatende kommentar om oss monoamorøse: «Polyamori skremmer og bekymrer de som ikke forstår det.»

Jeg tror jeg forstår polyamori, men det jeg ikke forstår – og det som bekymrer meg – er medieomfanget.

Polyamorøse ser ut til å være medias yndlinger. Alle aviser og ukeblad vil intervjue dem. De har en historie – eller mer presist: et sexliv – som appellerer til vår kikkermentalitet og skaper klikk. Mange har lyst til å vite hvordan det er å ha et romantisk og erotisk forhold til flere samtidig. Overskriftene «Livet er for kort til å late som man ikke liker kinky greier», «Når alle gode ting er tre» og «Jeg synes det er feil at min kjærlighet bare skal gis til én person» inviterer til lesing.