Et pelspolitisk raid

Den første historien

Sommeren 2018 dro Mattilsynet på to uvarslede inspeksjoner til minkbonden Per Olaf Lauvås i Rogaland. Inspeksjonene foregikk 29. juni og 2. juli med tre dagers mellomrom. Fra første inspeksjon ble det skrevet en tilsynsrapport. Under andre inspeksjon ble det oppdaget at den første rapporten var full av feil. Den første ble trukket og erstattet med en ny. Spriket mellom tilsynsrapportene var store. Den første inneholdt et vedtak om å avvikle farmen, da dyreholdet var såpass kritikkverdig. Den andre roste Lauvås for godt dyrehold. I tillegg ble den første rapporten unntatt offentlighet.

Nesten ett år senere, en knapp måned før næringsforbudet for pels skulle opp i Stortinget, smalt saken i media. 19. mai gikk første sak på fra NRK Rogaland.

NRK publiserte filmopptak gjort under den andre inspeksjonen, sammen med opptak av telefonsamtaler mellom Mattilsynet og Lauvås. I samtalen forklarer Mattilsynet hvorfor de ønsker å holde den første feilaktige rapporten unntatt offentlighet. Det var av hensyn til bonden og tilsynet, i tilfelle journalister fikk tak i den. Lauvås på sin side hevder han vil ha rapporten offentlig – noe han ikke får. Tittelen på NRK-saken er «Bonde avslørte Mattilsynet med skjulte opptak». Ingressen lyder: «I rapporten stod det at minkfarmen var full av utsultede og dehydrerte mink, at sår og sykdommer florerte. Problemet var bare: Det var ikke sant.»

Deretter tok saken av i media.

Dekningen baserte seg på at observasjonene i den første tilbakeholdte rapporten ikke var riktige. Lauvås var urettmessig anklaget for dårlig dyrehold. Deretter ble rapporten forsøkt skjult. Til VG 21. mai uttalte pelsbonden at han merket at inspektørene stilte mange spørsmål da de var på inspeksjonen. De var på jakt etter å finne feil. Han påpeker, overfor VGs journalist, at de ikke fant noe, utenom øyebetennelse på noen valper og litt støv i taket. Hadde ikke Lauvås stått på sitt da rapporten ble lagt frem, hadde farmen blitt avviklet.

**

Samme kveld var pelssaken fokus hos Fredrik Solvang på NRK Debatten, der også Lauvås var tilstede. Et dokument ble nevnt av Solvang i en bisetning, en bekymringsmelding, meldingen som var årsaken til at Mattilsynet dro på uvarslet inspeksjon til Lauvås’ farm 29. juni 2018. Guri Wormdahl, informasjonssjef i Pelsdyralslaget, så et øyeblikk overrasket ut og avkreftet bare kort da Solvang spurte henne om laget og Lauvås var uvenner. Det var nemlig Pelsdyralslaget meldingen kom ifra.

Men tråden ble ikke fulgt. Fulgt ble heller ikke tråden om at Lauvås ikke var medlem i Pelsdyralslaget, eller hva dette i praksis innebar.

Det ble heller ikke tillagt vekt i den videre dekningen av saken, som nå begynte å få konsekvenser.

24. mai gikk administrerende direktør i Mattilsynet, Harald Gjein, av. Offentlig sa han at han trakk seg. Mistanke ble vakt om at Gjein hadde gode grunner til å gå. Til Dagbladet uttalte Sps Marit Arnstad at avgangen gjorde henne redd for at der kunne finnes flere rapporter som ikke holdt mål. Senterpartiet bad om en ekstern granskning av Mattilsynet. De ønsket seg også en utsatt behandling av næringsforbudet for pels, en kartlegging om hvorvidt det kunne finnes flere lignende rapporter, før en vurderte forbudet på nytt.

Saken eskalerte til en nasjonal sak med mistanker om ukjent omfang av falske tilsynsrapporter skrevet fra pelsdyrfarmer. Spørsmålene som i ettertid meldte seg i en tid da pels var på vei mot næringsforbud og pelsbøndene kjempet for livet, var åpenbart: ble forbudet fattet på feilaktig grunnlag, et grunnlag av falske rapporter mot pelsdyrbøndene?

Skyts ble rettet mot en i utgangspunktet pelsvennlig regjering, som i en politisk hestehandel lot Venstre få gjennomslag for et næringsforbud de andre partiene var mot. Og nå ble saken behandlet, tross de falske rapportene som var avslørt av Lauvås i Rogaland.

Skytset fra Lauvås var hele tiden hardt. Da Gjein gikk av, uttalte Lauvås til Dagbladet at kampen fortsatte, for å si det sånn. Rogalandsbøndene var ikke ferdig med Mattilsynet ennå.

Den andre historien

Men der fantes en historie til: historien om hvorfor Mattilsynet dro på inspeksjon. Den saken er ennå ikke belyst i offentlig debatt og mediedekning.

Fra bekymringsmeldingen, et dokument som ligger offentlig tilgjengelig i postjournalen, steg en bakgrunnshistorie frem, historien om årsakene til at Mattilsynet dro på inspeksjon. I tillegg til Lauvås oppgis det i meldingen navn på fire andre pelsfarmere, alle i Rogaland. Det er i dag straks seks uker siden første sak om Lauvås gikk på hos NRK.

Dette er første gang årsakene til at Mattilsynet dro ut på inspeksjon, omtales.

Mattilsynet hadde mottatt informasjon om at noen pelsdyroppdrettere har gått ut av Pelsdyralslaget. Disse oppdretterne mente det var så mange krav til tilsyn og kontroll når de var medlemmer. Flere av dem hadde sluttet å fôre med standard pelsdyrfôr. Bytte av fôr anses som svært bekymringsfullt for dyrenes utvikling og vekst. Det var også blitt opplyst at ved en av farmene som brukte «alternativt fôr», hadde dødeligheten på valper vært svært høy. Tispene var tynne og avmagret. De produserte ikke melk til valpene. Valpene sultet i hjel, vokste ikke og hadde ikke normal utvikling.

At bekymringsmeldinger og tips rettet mot Lauvås har kommet inn fra pelsnæringen selv, er en historie som gjentas i Mattilsynets interngranskning, datert 13.juni. Overleveringsnotatet, signert internrevisor Susanne Øyen, går til fungerende administrerende direktør Karina Kaupang, og inneholder en oversikt som punktvis beskriver Mattilsynets versjon av hva som skjedde før, under og etter de omstridte inspeksjonene hos minkbonden.

Høsten 2017 og våren 2018 mottok Mattilsynet jevnlig informasjon fra aktører i pelsdyrmiljøet. Tipsene kom over tid, og de kom blant annet fra Norges Pelsdyralslag. Informasjonen Mattilsynet mottok gikk på dårlige forhold ved flere farmer der eierne hadde meldt seg ut av Pelsdyralslaget. Ved flere farmer var det også blitt tatt i brukt modifisert og egenprodusert fôr, ikke standard pelsdyrfôr.

Innholdet i tipsene utdypes ytterligere i et eget dokument utenfor granskningen. Mattilsynets reaksjon på varslingene omtales derimot videre i interngranskningen:

Juni 2018 mottas også flere varslinger. Inspektører og seksjonssjef vurderer situasjonen som alvorlig. Tilsyn ved farmene kan ikke utsettes til etter sommeren, og det blir planlagt tilsyn ved de utpekte farmene. Flere tilsyn gjennomføres. En farm er uten merknader. Noen farmer får alvorlige avvik.

Med på tilsyn fulgte også representanter fra Dyrevernnemda. Nemda består ikke av fagfolk, men lekfolk, og har etter et stortingsvedtak i 2011 vært en del av Mattilsynet.

Og her kan vi stoppe et øyeblikk til. At Lauvås ikke var medlem av Pelsdyralslaget, var kjent. Følgene ved manglende medlemskap, var derimot ikke i fokus, og her mistet vi en brikke til.

**

Pelsdyralslaget eier FarmSert. FarmSert en sertifiseringsordning for pelsdyrfarmer. Fra 1.januar 2012 ble det obligatorisk for alle medlemmer av laget å være sertifisert. Sertifiseringen oppnås gjennom deltagelse i Helsetjenesten for pelsdyr. Helsetjenesten innebærer, for mink, minst tre årlige avtalte besøk på farmen av en tilknyttet veterinær. En farm som ikke gjennomfører veterinærbesøkene, mister sertifiseringen og får ikke være medlem av Pelsdyralslaget. En farm som ikke er medlem av Pelsdyralslaget, kan ikke sertifiseres under FarmSert. Ved utmelding kan farmen heller ikke beholde en oppnådd sertifisering.

Men Lauvås var ikke sertifisert, da han ikke var medlem av Pelsdyralslaget. Ut til Lauvås’ farm dro ikke veterinærer tre til fem ganger per år. En måte å inspisere denne farmen på, var via inspeksjoner fra Mattilsynet.

Det er også varslingsplikt i Norge. Lov om dyrevelferd krever at en varsler ved mistanke om dårlig dyrehold. Aktører ga beskjed til Mattilsynet.

Inspeksjonen

29.juni møter inspektør og representant fra Dyrevernnemda på et ikke varslet besøk hos Lauvås.

At en lekkvinne deltok, har i etterkant fått mye kritikk. Lauvås har også rettet kritikk mot at inspeksjonen ikke var varslet og at inspektørene åpenbart jaktet på feil. Til VG uttalte han at bøndene blir sett på som kjeltringer, og at dette er utgangspunktet for kontrollene deres. Inspektørene kom, fortsatt ifølge Lauvås, ikke på anmeldte besøk, for da finner de ikke noe. De jobber mot bøndene, og har en agenda om å finne feil.

Men inspeksjoner på bakgrunn av bekymringsmeldinger er aldri varslet. Årsaken er at det har kommet inn beskjeder om alt ikke er som det skal. Dyreholdet skal, på en ikke varslet inspeksjon, observeres på en vanlig dag. En vanlig dag var også det som det var meningen å observere hos Lauvås 29. juni 2018. Interngranskningen omtaler hvordan besøket foregikk. Etter noe diskusjon om tilsyn og adgang, henter Lauvås vitner og alle går inn i minkhuset.

Når inspeksjonen er avsluttes, leses observasjonene opp for Lauvås. Dyr med øyebetennelser må behandles straks og dyr med omfattende sårskader skal avlives. At dyr skal behandles og avlives, besluttes på stedet. Mattilsynet har oppfattet Lauvås’ forklaring på valpenes størrelse og hold, samt fôr. Det blir ikke gjort noen beslutning på stedet. Det blir ikke nevnt at fôr må skiftes eller at avvikling kunne bli aktuelt.

Feilen

For det er nå den skjer – etter at farmen er forlatt med det Lauvås flere ganger i media har beskrevet som en god tone – den alvorlige glippen som senere skulle bli til en nasjonal diskusjon om falske rapporter og føre til at Gjein gikk av:

Inspektøren som var ute på farmen, går ut i ferie.

Før inspektøren drar, avgis en muntlig rapport til en annen inspektør, inspektør 2. Lekkvinnen fra Dyrevernsnemda gir også sin detaljerte rapport til inspektør 2, basert på notater, over telefon. Inspektør 2 og seksjonssjef skriver deretter rapporten. Og her går det galt.

I overleveringen av informasjonen om observasjonene fra farmen, skjer misforståelser og feiltolkninger, blant annet om hva som var kommunisert til Lauvås. Det fattes gale konklusjoner og et hastevedtak om avvikling som på tidspunktet ikke burde ha vært fattet. Da lekkvinnen sammen med en mannlig representant for nemnda drar ut på farmen igjen 2. juli, oppdages feilene mens kvinnen leser opp rapporten.

Lauvås reagerer og hun kjenner seg heller ikke igjen i beskrivelsene, formuleringer og ord som var brukt under overlevering av observasjoner 29. juni. Hun ringer seksjonssjef og gir beskjed. Seksjonssjef ber henne trekke rapporten. Dette blir Lauvås informert opp. Lekkvinnen informerer om at hennes observasjoner er blitt misoppfattet, og at ny rapport vil komme.

Det skrives en ny rapport, en rapport som avviker så kraftig fra den første at Lauvås’ advokat, Arvid Sjødin, i et intervju med Aftenposten 24. mai stiller spørsmål ved hva slags motiver Mattilsynet hadde i saken. I desember 2018 anmeldte han, på vegne av Lauvås, Mattilsynet for å avgi falske rapporter. I februar 2019 ble anmeldelsen, ifølge Aftenposten, henlagt. Henleggelsen ble deretter påklaget til statsadvokaten i midten av mars, og oversendt til Rogaland Statsadvokatembede 16. mai.

Før Sjødin i desember tar steget og anmelder, og før politiet henlegger, har Mattilsynet sommeren før, ifølge granskningen, flere ganger beklaget og forklart hva som har skjedd, overfor Lauvås. 19. juli 2018 holdes det et to timer langt møte hjemme hos Lauvås, sammen med flere vitner. Møtet beskrives som krevende. Her gjennomgås også en skisse til den nye rapporten, en rapport Lauvås virker fornøyd med. I forkant av møtet har Lauvås også flere ganger vært i kontakt med seksjonsleder hos Mattilsynet og uttrykt bekymring for om feil informasjon ligger ute, offentlig tilgjengelig, og at han, med bakgrunn i feil opplysninger, kan bli hengt ut i sosiale medier. En av disse samtalene ble tatt opp og publisert av NRK. At samtalen ble tatt opp, var Mattilsynet, ifølge interngranskningen, ikke klar over før de ble kontaktet av NRK i forbindelse med saken.

Rapporten ble unntatt offentlighet 4. juli 2018. Dette er to dager etter andre inspeksjon.

I den nye rapporten, som Lauvås virker fornøyd med, fremstilles farmen i et langt mer positivt lys enn det var grunnlag for. Dette fremkommer av interngranskningen. Ettersom Lauvås ved det andre besøket allerede hadde skaffet behandling til syke dyr, og hadde avlivet minker med store sår, blir det ikke fattet hastevedtak for punktene. Det blir derimot, i ny rapport, omtalt at Lauvås har ordnet dette. I sin iver etter å rette opp feilen som har skjedd, overkompenserer Mattilsynet.

De første funnene var riktige

Ifølge lekkvinnen og inspektøren som deltok i den første inspeksjon, er den nye rapporten ikke i samsvar med de faktiske observasjonene gjort ved farmen.

Observasjonene gjengis både i interngranskningen og går igjen i den første rapporten, i parentes (direkte sitert).

• Egenprodusert fôr med utgangspunkt i hundefôr, tilsatt ulike tilsetninger. (Du fôrer minken med hundefôr fra Felleskjøpet og tilsetter bindemiddel fra Tau Mølle).
• Mange dyr med kraftig øyebetennelse. (Mange valper hadde øyebetennelse).
• Noen dyr med omfattende sårskader. (To valper hadde store sår i hals/nakke-regionen. Dyra ble avlivet under tilsynet. En tispe hadde et større sår på ryggen. Dere sa dere ville avlive tispa straks etter tilsynet).
• Små, utrivelige valper. De er ikke fine i pelsen. Lauvås forklarer dette med sen valping grunnet varmt vær. (Valpene var så små og tilbakesatt i utvikling at de så ut som mye yngre dyr og hadde dårlige livsvilkår).
• Høy temperatur i minkhuset, dårlig luftsirkulasjon grunnet støvete/ tett vindbremseduk. (Det var svært varmt inne i hallen under tilsynet. På grunn av at det var svært skittent under taket ble de små åpningene i nettet der tettet).
• Dyreholdsjournal er ikke ført i henhold til regelverket. Lauvås anslår han har mistet cirka 150 valper, omtrent ti prosent. (Du har ingen oversiktlig journal og vet ikke hvor mange valper du har mistet, men dere antar det er rundt 150 stykker.)

Interngranskningen konkluderer med at de sentrale observasjonene gjort ved første inspeksjon var riktige: Det ble gjort en rekke funn ved Lauvås’ farm.

Både i pelsdyrmiljøet og i Mattilsynet var det flere som visste om bekymringsmeldingene eller om funn allerede da saken ble slått stort opp i forkant av den politiske diskusjonen om pelsdyrnæringen.

Per Olaf Lauvås ble frontfigur for en nærings kamp mot både politikere og Mattilsyn.

Lauvås svarer

Lauvås sier til Minerva at det som kommer frem i Mattilsynets granskingsrapport etter tilsyn på gården hans, er feil.

– Hvordan Mattilsynet internt behandler kriminelle handlinger forteller mer om Mattilsynets problemer enn om saken. Direkte løgn om hva som blir sagt – ingen hastevedtak ble gitt. Det ble ønsket god sommer. At aktivister har fått grobunn innad i Mattilsynet er ikke nytt. Jeg tenker politietterforskningen vil ta seg av en korrekt behandling og vurdere straff. Att Mattilsynet skal slite med og si unnskyld kan forstørre konsekvensene.

Lauvås bestrider også den bakgrunnen for utmeldelsen av Pelsdyralslaget som fremkom i varsler til Mattilsynet:

– For min del hadde utmeldelsen kun med en konflikt angående fôravgift å gjøre. Det temaet er ukjent for meg. I dag ligger WelFur (en europeisk variant av FarmSert, som også er avhengig av medlemskap i Pelsdyralslaget, journ. anm.) på salg av skinn og har ingenting med organisasjonen å gjøre, avslutter Lauvås.