Mohammad bin Salmans overmot

Mohammad bin Salman (MBS på folkemunne) har på kort tid lansert seg selv som Saudi-Arabias store reformator. Men med den dramatiske husarresten av Prins Alwaleed og opptil et hundretalls andre mektige sjeiker, har den unge kronprinsen sluppet løs demoner fra ørkensanden.

Etter den arabiske lange knivers natt vil MBS ha en like umulig oppgave med å etablere den troverdigheten Saudi-Arabia er avhengig av i internasjonale kapitalmarkeder for å realisere kongedømmets hårete reformvisjoner.

Saudi Arabias Vision 2030, som MBS lanserte i april 2016 er trolig den mest quixotiske økonomiske planen noen stat har klekket ut siden Mao Zedongs store sprang fremover. Selv de mest troende må sette til side all dømmekraft for å kunne tro på løftene om at Saudi Arabia innen 2030 skal løfte sin ikke-oljerelaterte eksport fra 16 til 50 prosent av BNP (ekskludert oljesektoren). Statens inntekter utenom olje skal videre seksdobles fra 163 milliarder riyal til en billion riyal. Landet skal klatre fra 25. til 10. plass på den globale konkurransekraftsindeksen, fra 26. til 10. plass på indeksen for sosial Kapital, og å gå fra 36. plass til å bli en av verdens fem beste stater på digitale tjenester. Eller noen av de morsommere løftene, som at andelen saudiere som trener minst én gang i uken skal løftes fra 13 til 40 prosent av befolkningen, og at antallet frivillige i ideell sektor skal økes til en million, fra dagens nivå på 11.000 personer. Lykke til med det.