Klima og kulturkrig

I sosiale medier verserer det et bilde av leder i Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, med påfølgende tekst: «Problemet er at vi går til valg i et demokrati». Sitatet fra Bastholm er fra Partilederutspørringen i NRK mandag 23. august. Man skal ha en god dose antipati med MDG for ikke å forstå hva Bastholm mente med dette. Det hun mener er at i et demokrati må partier ofte tenke pragmatisk og samarbeide. Man kan ikke få fullt gjennomslag for sine primærstandpunkter med mindre man får over 50 prosent av stemmene. Det er et «problem» for alle partier. Varianter av Bastholm sitat er ganske vanlig i mange politiske diskusjoner. Hvorfor har vi ikke nasjonal eiendomsskatt? Jo, problemet er at vi trenger flertall. Eller: Grunnen til at vi ikke har fått slått sammen flere kommuner er demokrati. Men dette betyr ikke at folk stort sett er antidemokratiske. Vi anerkjenner bare at våre primærstandpunkter (heldigvis) sjeldent får flertall.

Listhaug

I klimadebatten finnes det riktignok noen som ønsker å lempe på demokratiske spilleregler for å redde klimaet. Det er ille nok og bør selvsagt kritiseres, men det er ingen grunn til å tolke Bastholm dit hen med bakgrunn i nevnte sitat. Sitatet er tatt helt ut av kontekst og mistolket sterkt. Dette minner mye om hvordan dem med antipatier med Sylvi Listhaug vrir på det hun sier. Man har bestemt seg på forhånd og mistolker derfor det hun faktisk sier.

Frp, MDG og retorikk

Nå skal det likevel ikke stikkes under stol at både MDG og Frp kan ta i bruk ganske kraftig retorikk. Det kan være i et partis ønske for å mobilisere egne velgere. Potensielle Frp- eller MDG-velgere står uansett langt fra hverandre, og derfor kan en retorikk som provoserer være formålstjenlig. Lan Marie Bergs «jeg elsker bomringen» er et godt eksempel. Det er MDGs svar på Siv Jensens «Morna Jens» (Det siste har Siv Jensen senere beklaget).

Hvis motparten i tillegg mistolker og vrir på det som sies, kan effekten bli enda bedre. Mange som misliker Frp vil si partiet ønsker å havne i denne posisjonen. Da kan de dyrke offerrollen og appellere til sine egne kjernevelgere. Man bygger konfliktlinjen mellom dem med makt i «Osloeliten» og «folk flest».

Skjev pressedekning

Mange av oss som ikke stemmer likt det norske journalister gjør, blir forståelig nok frustrert av hvordan såkalte klimapartier blir dekket av mediene. Jeg skrev selv om dette i Minerva tidligere denne uken. Særlig klimasaken blir ganske skjevt dekket. Det er ikke bare urimelig å hevde at MDG, Rødt og SV slipper litt for billig unna. Det unnskylder eller legitimerer derimot ikke at de av oss som er uenige med for eksempel MDG, begynner å vri på sitater eller gjengir det de sier feil.

Nok av gode grunner til kritikk

På samme måte som det er nok av substansielle og samfunnsøkonomiske grunner til å kritisere Fremskrittspartiet, er det svært gode, ja enda bedre grunner til å kritisere MDGs politikk. Men det er usaklig og gir ikke mening å vri på sitater eller mistolke det for eksempel Bastholm sier. Hvis man mener at politikken og retorikken til et parti er helt håpløs, burde det ikke være nødvendig å mistolke det de sier. Det de faktisk sier og mener burde være mer enn nok.