MDG bør inn i Solberg-regjeringen i 2021

Miljøpartiet De Grønne har lenge påstått at de er et blokkuavhengig parti som samarbeider der de får flest grønne gjennomslag. Likevel har mange sett på partiet som en politisk vannmelon. Grønne på utsiden, røde inni. Dette inntrykket skyldes nok flere faktorer, og jeg vil trekke frem to faktorer jeg tror har vært spesielt viktige for å gi MDG sitt vannmelonstempel:

1. Helt siden MDG kom inn på Stortinget for første gang i 2013 har de sittet i opposisjon til ulike varianter av borgerlige regjeringer. Som et lite opposisjonsparti er de nærmest programforpliktet å kritisere den sittende regjering. Dette har de også gjort, i likhet med den øvrige opposisjonen, bestående av rødgrønne partier. Å ha samme fiende samler, ikke minst retorisk, og mange får dermed inntrykket av at MDG er et rødgrønt parti på linje med de øvrige. I tillegg har det ligget en liten betingelse i MDGs formulering om regjeringssamarbeid: de kan samarbeide med alle, unntatt Frp, som før Frps regjeringsexit gjorde borgerlige samarbeid umulig.

2. MDG deler makten med Ap og SV i Oslo. Etter nesten to tiår med sammenhengende borgerlig styre i hovedstaden valgte MDG venstresiden etter deres sterke kommunevalg i 2015. Inn kom flere tydelige MDG-byråder, som maktet å markere partiet som et handlekraftig parti med klare prioriteringer. Oslo-politikken blir fulgt av mange også nasjonalt, og MDGs rødgrønne samarbeid i hovedstaden har nok bidratt til at mange forbinder MDG med venstresiden.