For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
Det er ikke statens oppgave å drive mediehus som konkurrerer med private
selskaper. Staten bør konsentrere seg om å
levere samfunnskritiske tjenester som helse, skole, beredskap, veier, jernbane
og annen infrastruktur som får samfunnet til å fungere optimalt.
Dagens drift av NRK koster skattebetalerne over 6,6 milliarder kroner årlig. Dette er penger som kunne blitt brukt på andre samfunnsnyttige formål eller til å redusere skatter og avgifter. Det er på tide å kutte i statlig overforbruk, og NRK er en lavthengende frukt som kan gi betydelige innsparinger.
Derfor er det er på tide å kvitte seg med en av statens siste dinosaurer. Ved å kommersialisere og børsnotere NRK, kan vi redusere statlig sløsing, styrke demokratiet og gi NRK friheten til å operere som en moderne mediebedrift. Dette er et nødvendig skritt for å sikre et sunt og rettferdig mediemarked i Norge
Norsk Rikskringkasting (NRK) har lenge vært en del av den norske nasjonale identiteten. Med en historie som strekker seg tilbake til 1933, har NRK bidratt til å samle nasjonen gjennom viktige nyheter, kulturprogrammer og underholdning. Men tiden er moden for å stille spørsmålet: Er det fortsatt riktig at staten driver et mediehus i dagens medielandskap?
Denne kronikken argumenterer for hvorfor NRK bør kommersialiseres og børsnoteres for å sikre rettferdig konkurranse og redusere statlig sløsing.
NRK ble opprettet i en tid da store ressurser var nødvendige for å drive allmennkringkasting. Byggingen av FM- og AM-radionettverk, investering i redaksjoner og teknisk utstyr var kostbart og krevde statlig involvering. Norge har mange eksempler på at staten har bidratt til å bygge opp viktige nasjonale prosjekter, som utbyggingen av jernbane og telekommunikasjon via Televerket, som senere ble til det kommersielle og globalt suksessrike selskapet Telenor.
Men verden går videre, og med det også behovene og mulighetene i medielandskapet. I dag opererer NRK i et marked der private aktører konkurrerer om seernes oppmerksomhet. Problemet er at NRK, som statlig aktør med et budsjett på 6,6 milliarder kroner årlig finansiert av skattebetalerne, har en urettferdig konkurransefordel.
NRKs dominans i mediebildet påvirker de private mediehusene negativt. De må konkurrere med en statlig gigant som kan produsere alt fra nyheter til fredagsunderholdning som «Maskorama» uten å bekymre seg for økonomisk bærekraft. Dette skaper en skjevhet som gjør det vanskeligere for private aktører å overleve.
Ved å kommersialisere og børsnotere NRK kan vi frigjøre mediehuset fra politisk kontroll og skiftende stortingsflertall. Dette vil gi NRK friheten til å fokusere på det de gjør best: å skape kvalitetsinnhold for sine kunder. Samtidig vil dette være demokratiserende, da alle kan eie aksjer i selskapet og delta i årlig generalforsamling for å gi innspill.
Erfaringene fra tidligere kommersialiseringer, som overgangen fra Televerket til Telenor, viser at dette kan gi store gevinster for samfunnet.
Et kommersialisert NRK vil kunne fokusere på å levere gode seer- og lytteropplevelser uten å være avhengig av statlig finansiering. Dette vil også gi mer rettferdige konkurranseforhold i mediemarkedet, samtidig som skattebetalerne slipper å subsidiere en statlig aktør som allerede har betydelige konkurransefordeler.
Industri- og Næringspartiet er klare til å ta dette modige steget. Spørsmålet er: Er Norge klart til forandring?