Mener Ap støter fra seg velgere med hatretorikk mot risikokapital

Rune Syversen er styreleder i det norske IT-selskapet Crayon. Lørdag skrev E24 at han ber norske myndigheter om hjelp. Han frykter at selskapet må legge ned virksomheten i Ukraina fordi potensielle kunder reagerer på at Crayon ifølge russiske registre ennå har virksomhet i Russland. Men Syversen sier denne virksomheten ble overdratt til nye russiske eiere i 2022. 

Syversen grunnla selskapet sammen med Jens Rugseth, og gjennom felles eide Karbon Invest er duoen fortsatt nest største aksjonær i Crayon med en eierandel på 5,4 prosent. Både Syversen og Rugseth har flyttet til Sveits. Dermed slipper de den norske formuesskatten, mens Crayon slipper å oppleve at eierne tar ut utbytte for å finansiere formuesskatten. 

Flyttingen til Sveits er bakgrunnen for at fylkessekretær Bjørn Jarle Røberg-Larsen i Innlandet Arbeiderparti retter hard kritikk mot Syversen på Facebook.

Røberg-Larsens kritikk

«Gni deg ekstra i øynene. Dette er faktisk sant!», skriver Røberg-Larsen, som oppsummerer Syversens handlinger slik:

Først reiser han fra Norge fordi han ikke vil betale sin andel av kostnaden for å drifte fellesskapet. Så «skryter» han i mars til NRK om å spare fire–fem millioner kroner i skatt ved å bo i Sveits, og sier at det er mer aktuelt å flytte til Sverige enn Norge hvis han skal flytte fra Sveits.

Deretter klager han i mai til E24 at norske politikere ikke forstår noe, før Finansavisen i august skriver om børssmell for utflytterne.

«Da går du dæsken døtte meg ut i E24 på nytt og ber om at norske myndigheter skal gripe inn for å oppklare noe om forretningsdriften din i Russland som gir næringsvirksomheten dårlig omdømme på grunn av Russlands invasjonskrig i Ukraina. Ikke skal du bidra til å finansiere driften av det norske fellesskapet, men etter at du har flyttet ut og fortalt hvor uaktuelt det er å komme tilbake – så forventer du at det samme fellesskapet som du har forlatt skal komme og hjelpe deg med å rydde opp i dårlig omdømme som næringsaktiviteter i Russland har skapt.»

Alt dette ifølge Røberg-Larsen. Rune Syversen sier derimot om Russland-virksomheten at den nettopp ikke lenger eies av Crayon, og at han ønsker hjelp av norsk UD til å klargjøre dette.

– Støter fra seg mange velgere

«Dette innlegget fragår sin ‘seiersgang’ i AP-leiren nå, og er sterkt symptomatisk for hvorfor de støter fra seg mange velgere, deriblant meg», skriver finansmannen Eirik Furuseth, grunnlegger av Finansco, på Facebook.

– Norsk næringsliv fungerer veldig godt når investorer stiller med risikokapital og ideer, andre med arbeidskraft, og staten med forutsigbare rammevilkår. Det er grunnlaget for den norske modellen, slik jeg ser det, utdyper han overfor Minerva.

– I min ungdom oppfattet jeg meg som en del av arbeiderbevegelsen. Jeg synes sosialdemokratisk politikk har mye for seg. Men nå er den forvandlet til hatretorikk med utidige angrep på dem som stiller med risikokapital og kommer med ideene.

Furuseth mener innslaget av det han kaller hatretorikk ble for sterkt i forrige stortingsvalgkamp.

– Da endret politikken og retorikken seg voldsomt, sier han, og betegner det som ytterst betenkelig.

– Jeg har historisk stemt på Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre. Jeg oppfatter meg som tilhørende det politiske sentrum. Utsagnet til Røberg-Larsen er hva man kunne forvente fra Rødt og ikke fra Ap.

Crayon er det største norske IT-selskapet på børs med markedsverdi på over 10 milliarder kroner og over 4 000 ansatte i femti land. Hvis ikke styrelederen kan henvende seg til UD for å løse problemet med feiloppføring i russiske registre, hvem skal han da henvende seg til, undrer Furuseth.

Røberg-Larsen understreker (se nedenfor) at han likevel venter at UD vil yte Crayon hjelp av hensyn til arbeidsplassene. 

– Hva er det som da er kritikkverdig her? De kan godt være sinte fordi Syversen og Rugseth har tatt konsekvensen av det norske skattesystemet og flyttet. Men de mister fullstendig gangsynet hvis et selskap som er notert og lokalisert i Norge ikke skal kunne få hjelp fra UD, sier Furuseth.

«Det er jo også noen norske arbeidsplasser inne i bildet her, og hensynet til dem trumfer kanskje den oppsiktsvekkende frekkheten det er å be om hjelp fra det fellesskapet du har forlatt og ikke vil bidra til finansieringen av», skriver Røberg-Larsen om UD-støtte til Crayon i sitt opprinnelige Facebook-innlegg.

– Ingenting nytt i innvendingene

Bjørn Jarle Røberg-Larsen ønsker ikke å utdype sine synspunkter nærmere overfor Minerva, men viser til hva han har skrevet på Facebook. Der har han også fått med seg kritikken fra Furuseth.

Ingenting er nytt eller ukjent i innvendingene fra Furuseth eller andre med hans ideologiske utgangspunkt, mener Røberg-Larsen: 

Først startes noe opp eller arves i Norge, «i all hovedsak» hjulpet frem av fellesskapet direkte eller indirekte. Etter å ha lykkes, flytter de ut, gjerne med klare meldinger om at fellesskapet sløser med pengene.

«Når de så trenger det norske fellesskapet til noe, skiller de mellom seg selv om selskapet, slik Eirik Furuseth gjør her. Men det er jo selskapet som er årsaken til at de har stor formue», skriver Røberg-Larsen.

De venter at det norske fellesskapet skal beskytte investeringen.

«Dermed er det du og jeg og alle andre som bor her hjemme som skal ta kostnaden for å beskytte den investeringen – mot f.eks. dårlig omdømme etter forretningsvirksomhet i Russland», skriver Røberg-Larsen.

Folketrygdfondet er største aksjonær

Også «statens lille pengebinge» blir i så fall beskyttet. Mens grunnleggerne Syversen og Rugseth sammen er nest største aksjonær i Crayon, er det den norske staten selv som er aller største eier, gjennom Statens pensjonsfond Norge (Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, er den store pengebingen).

Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet, eier 8,4 prosent av Crayon.