#Metoo: Vi må snu ukulturen i politiske partier

Under #Metoo-kampanjen har det vært mye oppmerksomhet rundt maktmisbruk og hvordan menn med makt tar seg til rette. Det har vært et særlig fokus på bransjer hvor det er noen få med makt, og stillingsvernet er lavt – for eksempel for skuespillere som kjemper om roller i filmbransjen. Det interessante er at i partidemokratiet er også «stillingsvernet» lavt. Sånn må det nesten også være hvis konkurransen om verv og posisjoner skal fungere. Det at en politikeres posisjon alltid er utsatt, og at det er vanskelig å klatre oppover i et parti, kan gi mange uheldige effekter. Det åpner blant annet for maktmisbruk.

Partiene i Norge holder seg med etiske regelverk og retningslinjer for å hindre maktmisbruk. Det er viktige rammer som skal være med på å skape en god partikultur. Men de klarer ikke å skape en god partikultur alene, og i alle fall ikke hvis regelverket ikke følges opp eller virker når noen forsøker å varsle, eller uttrykke bekymring.

Det må gjøres et bedre arbeid for å skape en kultur der varslere kan føle seg tryggere. Varslere som blir møtt med at de «skader partiet» eller «er en del av et maktspill» skaper et dobbelt problem. Personer som utnytter makt ser at de kan slippe unna – ofre ser at det ikke nytter å si ifra. Det at vi i dag ser at slik skadelig dynamikk brytes ned viser hvor viktig #Metoo-kampanjen er.