Mot norsk fruktbarhetsmønster

Unge norskfødte kvinner med pakistanske innvandrerforeldre får halvparten så mange barn som for tyve år siden, og har i dag et fruktbarhetsmønster som andre unge norske kvinner.

I sommer lanserte jurist og venstrepolitiker Abid Q. Raja gjennom Aftenposten begrepet ”75-ere”. Dette er barn født av fremmedarbeiderne som kom til Norge fra Pakistan i perioden 1975 — 1985. 75-erne er nå unge voksne. Rajas budskap er at det har vært for stille om problemene denne generasjonen møter, og han etterlyser et større engasjement fra inkluderingsminister Dag Terje Andersen.

Rajas resonnementer tok utgangspunkt i 75-ernes integrering på utdanningsarenaen og i arbeidslivet. Vårt tema her, 75-ernes fruktbarhetsmønster, skrev han ingenting om. Og det er delte meninger om fødselsmønstre har noe med integrering å gjøre. Men kvinner som gifter seg og får barn i ung alder, tar sjeldnere enn andre høyere utdanning og er mindre yrkesaktive enn de som venter med å få barn.   Det er derfor interessant å følge endringene i fruktbarhetsmønsteret blant unge kvinner med innvandrerbakgrunn. Vi vil her se på unge kvinner født i Norge med innvandrerforeldre fra Pakistan. Det er bare denne gruppen som er stor nok til at vi kan gi en pålitelig beskrivelse av utviklingen over tid.