Aldri mer 24. februar

Det går mot en lang krig i Ukraina. Russlands offensiv i Donbas har stoppet opp, og Ukraina mangler foreløpig militær styrke til en virkelig motoffensiv.

Men en dag vil krigen i sin nåværende form være slutt. Det kan skje ved gjennom en fredsslutning eller våpenhvile – enten fordi den ene parten tvinger det gjennom militært, eller, om enn mindre sannsynlig, gjennom forhandlinger, hvis andre omkostninger ved krigføringen blir for store. Eller det kan skje uten noen avtale, ved at krigen dabber av med mindre militære trefninger på lavbluss, fordi partene er militært utmattet.

Uansett hvilket av disse utfallene som vil inntreffe, må vi allerede nå tenke på hva som kommer etter krigen. Og såfremt det etter krigen eksisterer en selvstendig ukrainsk stat utenfor Moskvas kontroll – og det er det et kritisk viktig sikkerhetspolitisk anliggende for Vesten at det gjør, for en russisk seier i Ukraina vil ikke bare være en tragedie for det ukrainske folk, men også en sikkerhetspolitisk katastrofe for Europa – er det for meg et spørsmål som skiller seg ut som det viktigste: Hvordan skal denne staten sikres mot fornyet russisk aggresjon?