Natur- og designhistorie til fjells

Skal en være ute i kulda, trenger en klær, og varme klær kan være dyre. De ser ikke alltid ut slik jeg vil ha dem. Design og hva de kan brukes til matcher ikke pris, og mye av det som ser ut som en ullgenser, har bare looken av ull. De inneholder ikke et gram. Jeg bestemte meg dermed i første omgang for å bli selvforsynt med tykke, store ullgensere, varme luer i farger og mønster jeg selv vil ha, ullsokker og votter. Skulle jeg klare dette, måtte jeg lære meg å strikke.

Det er ikke lenger bestemødre som strikker. Ull er gull og en strikkebølge har feid inn over kontinentet. Alt fra trendsetterne som går på podiet for store merkevarer som Gucci, til olympiske gullmedaljevinnere i baris og speedo observeres nå med strikketøyet på fanget. Jeg snakker her om den britiske stuperen Tom Daley.

Et uttalt mål for juleferien var dermed å lære meg å strikkekunsten. Jeg antok at jeg kunne få til et par votter og kanskje en sokk. Under en mentor med lang fartstid i strikking, satte jeg meg i sofaen ved juletreet. Hva jeg antok å få til viste seg å være feil. Strikke var ikke vanskelig, bare uvant for et menneske som er vant til å kjøpe ferdig. Jeg endte opp med et par sokker, to par tova votter, en dukkemann og et pannebånd. Det meste var noe skakt, men et sted må man starte, metoder må læres og universet for muligheter ekspanderte mens jeg gikk gjennom strikkementorens bokhylle, full av strikkebøker og oppskrifter.