Roger Scruton (1944-2020) – en nekrolog

Sir Roger Scruton, vår tids ledende konservative filosof, døde av kreft den 12. januar. Jeg har blitt bedt om å skrive noen ord til minne om ham. Det er ikke lett, for den norske nekrologtradisjonen minnes kun det milde og halvsanne, glatter over til den faktiske personen tapes bak en voll av generalisert godhet. Slik sier mer om avsenders fromme syn på menneskenaturens grunnleggende beskaffenhet enn personen som har gått bort. Roger Scruton så ikke menneskenaturen som iboende god. Snarere mente han at vi har et potensial for godhet og at dette potensialet gis mulighet til å blomstre innenfor rammer, grenser og hierarki.

Sir Roger var ingen mild mann. Uttrykket «did not suffer fools gladly» kunne vært myntet på ham. Men et godt spørsmål ble alltid møtt med varme og interesse. Roger Scruton var sjenerøs med sin tid, jeg hadde ikke ventet at han skulle svare da jeg i 2006 sendte en e-post med noen spørsmål jeg hadde etter å ha lest hans bok A Political Philosophy: Arguments for Conservatism. Det ble begynnelsen på mange utvekslinger om vår tids hendelser. Sist gang vi snakket på telefonen spurte jeg hva han mente er vår tids konservative prosjekt? Hva skal forandres og hva skal bevares? Eller er det slik William F. Buckley beskrev konservative? «De som står foran historien og brøler stopp»?

«Forsvaret av nasjonalstaten», svarte Scruton, det er vår tids kamp. «De som vil rive den ned tror at noe bedre på magisk vis vil springe opp av seg selv», fordi de mangler kunnskap eller fantasi til å forstå hva det har kostet å komme til den imperfekte samfunnsorden vi i dag nyter.