Egil Bakke (1927-2022)

I hele sitt voksne liv var Egil Bakke en markant stemme i samfunnsdebatten. Den 16. juli 2022 stilnet stemmen, han døde 94 år gammel. Selv om kroppen sviktet mer og mer, var han inntil nylig aktiv på møter i Civita. Egil representerte en sterk liberal stemme. Han var opptatt av enkeltpersoners valgfrihet, av at staten ikke måtte kvele det private initiativ, av sterk konkurranse i næringslivet og at det måtte føres en ansvarlig økonomisk politikk.

Egil Bakke var samfunnsøkonom. På 1970-tallet, da han var direktør i Industriforbundet (som etterhvert ble en del av NHO), markerte han seg, både i media og på konferanser, som en aktiv debattant om økonomisk politikk. Han var en svært god og engasjert formidler. Hans foredrag var krydret med morsomme anekdoter og eksempler. Det var vel fortjent da han i 1990 fikk Fritt Ords honnørpris «for vedvarende og gledesspredende økonomisk publisistisk virksomhet».

På begynnelsen av 1980-tallet hadde jeg gleden av å arbeide sammen med Egil i et privat ad hoc-utvalg kalt «Oslo-gruppen». Egil var sekretariatsleder og jeg ble, som ung økonom, engasjert til å være med på å skrive en rapport om økonomisk politikk i Norge. Store underskudd på statsbudsjettet, stort omfang på statlig subsidier til næringslivet og mangel på forståelse for viktigheten av konkurranse bekymret ham dypt.

Egil Bakke huskes kanskje best som «prisdirektør», leder for Prisdirektoratet, som under hans tid ble omdannet til Konkurransetilsynet. Han var en pådriver for aktiv konkurransepolitikk, og var en sentral deltager i Konkurranselovutvalget som la grunnlaget for opprettelsen av Konkurransetilsynet. Konkurranselovutvalget ble oppnevnt i 1990 av Kristin Clemet som da var Arbeids- og administrasjonsminister. Egil Bakke ble den første konkurransedirektøren.

Egil Bakke var prisdirektør/konkurransedirektør i tilsammen tolv år, frem til 1995, da han gikk av med pensjon. Han kom til Prisdirektoratet fra en stilling som ekspedisjonssjef i Forbruker- og Administrasjonsdepartementet, departementet som da hadde ansvaret for konkurranse- og prisspørsmål.

I 1995 ble Egil Bakke utnevnt til ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Egil Bakke fortsatte å engasjere seg i samfunnsdebatten i mange år etter at han var blitt pensjonist. Han skrev i media, og var, i det første tiåret etter tusenårsskiftet, en viktig bidragsyter til Civita. I mange år var han med i Civitas fagråd, skrev rapporter og var innleder på møter. Temaene gjenspeilte hans grunnleggende liberale holdning: «Statens oppgaver», «Den liberale stat: Et ideal», «Store planer, sørgelig resultat» og «Sosial mobilitet og likhetsidealet».

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet. Vi lyser fred over hans minne.