Ny gassledning er Putins felle

– Dette prosjektet øker sannsynligheten for fullskalakrig mellom Russland og Ukraina, sa Polens statsminister Mateusz Morawiecki, da han besøkte Berlin i februar.

– Dette er en russisk felle, hvor mange beviser behøver man før man avbryter dette prosjektet? spør tidligere generalsekretær for NATO Anders Fogh Rasmussen.

Begge refererer til det russiske selskapet Gazproms bygging av en 1200 kilometer lang gassledning gjennom Østersjøen.

Nord Stream 2

Utbyggingen, som er gitt navnet «Nord Stream 2», er en utvidelse av den direkte leveringskapasiteten av gass fra Russland til Tyskland. Den nye ledningen vil doble kapasiteten av fra dagens 55 milliarder kubikkmeter til 110 milliarder kubikkmeter ved ferdigstillelse.

Tilhengere av utbyggingen sier det vil være nødvendig å øke leveringskapasiteten for å øke kontinentets økende energibehov, men kritikerne er bekymret for at det vil flyte mer enn gass gjennom rørene fra St. Petersburg.

Norsk selskap involvert

Blant entreprenørene som skal realisere prosjektet finner vi det delvis statseide norske selskapet Kværner, som i desember ble tildelt et en leverandør-kontrakt på 600 millioner kroner. Gjennom denne kontrakten skal Kværner bistå i byggingen av de nødvendige landinstallasjonene på russisk side i St. Petersburg regionen.

Siden 2007 har den norske stat hatt eierinteresser i Kværner, etter at daværende næringsminister Dag Terje Andersen, ervervet 30 prosent av aksjene i holdingselskapet Aker Holding.

Minerva har på bakgrunn av dette tatt kontakt med både utenriksdepartementet og næringsdepartement for å svar på hvorvidt man betrakter prosjektet til å være i norsk interesse. På dette får vi svar fra statssekretær i utenriksdepartementet Audun Halvorsen som skriver på e-post:

– Det er norsk holdning at et velfungerende integrert energimarked er den viktigste faktoren for energisikkerhet i Europa. Den beste måten å fortsette å styrke Europas energisikkerhet er ved å videreutvikle velfungerende energimarkeder, med diversifisert energiforsyning og adekvat infrastruktur.

Utenriksdepartement mener at prosjektet er et kommersielt anliggende som norske myndigheter ikke vil ta stilling til:

– Norge er partner i EUs indre energimarked og deler synet på at infrastrukturprosjekter må være i tråd med relevant EU-regelverk, samt internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Norske myndigheter betrakter bygging av ny energiinfrastruktur som et kommersielt anliggende og tar derfor ikke stilling til eller kommenterer enkeltprosjekter.

Konsolidering av russisk innflytelse

Det står i sterk kontrast til hva tidligere statsminister i Danmark og forhenværende generalsekretær i NATO, Anders Fogh Rasmussen, uttalte i et intervju til den tyske avisen Bild i vinter.

– Nord Stream 2 er flaggskipet i det russiske forsøket på å gjøre Europa avhengig av russisk gass og konsolidere russisk innflytelse i hjerte av EU. Samtidig som det frarister Ukraina inntektene landet behøver for å fullbyrde transformasjonen mot Europa.

Dette er begrunnelsen for at Danmark, som Fogh Rasmussen tidligere var statsminister for, gikk så langt som å vedta en egen lov for å hindre anlegningen av Nord Stream 2 gjennom dansk farvann.

Stormaktsspill om Ukraina

Prosjektet har blitt særlig kontroversielt de siste årene i lys av den russiske annekteringen av Krimhalvøya og hybridkrigen Øst-Ukraina. Dette fordi utvidelsen av leveringskapasiteten gjennom Østersjøen, sammen med byggingen av linjen «South Stream» gjennom Svartehavet, muliggjør å legge all russisk gasseksport utenom Ukraina og derved gjør den ukrainske infrastrukturen overflødig for russisk gasseksport.

Dette har utløst engstelse i Kiev, som frykter at Russland vil kunne bruke dette maktmiddelet til å eskalere den allerede pågående konflikten landene i mellom: For når Ukraina ikke lenger trengs som transittland, kan Russland skru igjen gasskranen til nabolandet.

Enkelte analytikere har tillegg advart mot at Russland kan komme til å gå så langt som å ødelegge den ukrainske gassinfrastrukturen, når Nord Stream 2 blir operasjonell.

Russisk innflytelse i Europa

I rapporten: «Putin´s asymmetric assualt on democracy in Russia and Europe: Implications for U.S national security» som er utviklet på oppdrag fra mindretallet det amerikanske senatet, settes prosjektet inn i en større sammenheng der Russland bruker alle tenkelige midler for å øke sin innflytelse i Europa.

I en egen seksjon om energipolitikk skrives det at «Russlands bruk av energi til å påvirke europeisk politikk er en del av Kremls energisupermaktstrategi, utviklet under Igor Shuvalov da han var Putins økonomiske rådgiver.»

Rapporten siterer forskningsleder for Free Russia Foundation, Ilya Zaslavskiy, slik: «Utplasseringen og kontrollen over energileveranser gir russiske myndigheter et sterkt utpressingsmiddel. Plasseringen av gassrørledninger er gjort med den hensikt å utøve maksimal innflytelse over de landende de passerer igjennom så vel som dem de omgår. Dette gir det russiske regimet et politisk og økonomisk virkemiddel som er både kraftig og utilgjengelig for Vesten.»

Politisk verktøy kamuflert som kommersielt foretak

Til Minerva utdyper Zaslavskiy ytterligere om rollen til den russiske gassgiganten Gazprom.

– Gazprom er ikke et regulært kommersielt foretak, men et politisk verktøy i forkledning. De skaper kunstig etterspørsel etter subsidiert gass gjennom subsidierte rørledninger. Dette kobler mottakerlandets politikere og næringslivsledere på russisk gassavhengighet.

– Hvilke problemer medfører det?

– Selv om europeiske næringslivsledere og politikere fremmer Nord Stream 2 ut fra kommersielle betraktninger, er de samtidig med på å fremme Kremls agenda gjennom å åpne nye kanaler for korrupsjon og påvirkning av det politiske etablissementet.

– I Tyskland har vi allerede vært vitne til dette i en årrekke gjennom den massive innflytelsen Russland utøver gjennom å få politikere og næringslivsledere i Tyskland til å opptre som rene lobbyister for Gazprom.

Zaslavkiy viser blant annet til den tidligere tyske forbundskansler Gerhard Schröder (SPD) som er fungerende som styreleder for Nord Stream-ledningen.

Under den tyske valgkampen i fjor til trakk Schröder seg massiv kritikk da han i tillegg også samtykket til å heve ytterligere 300 000 euro i årslønn gjennom å også sitte i styret for den russiske oljeprodusenten Rosneft.

Og nå blir også en norsk bedrift, der staten er med som eier, en del av det russiske energidiplomatiet.