Språkviter og forfatter Helene Uri er glad i utrydningstruede ord.

Kjenner du dine pappenheimere, din sjofle overkikador?

Språkviter og forfatter Helene Uri minner oss på ord som nesten er gått i glemmeboken.

Publisert

– Når jeg som språkviter snakker om konservativt språk – hvilket jeg for øvrig ikke gjør; jeg foretrekker begrepet moderat bokmål, men konservativt språk er vel minst et par hakk mer … eh … konservativt? – vel, da handler det stort sett om bøyingsverket. Den jevne kvinne og mann legger kanskje mer merke til ordvalg, sier Uri. Bøyningsverket går nok de fleste hus forbi, hevder hun – iallfall en god del av bøyningsverket. 

Vente eller vennet?

Jeg møter språkviter og forfatter Helene Uri på en fjong kafé i sentrum for å lære flere konservative ord – etter ønske fra Minervas lesere. Jeg har på forhånd lest hennes bok Rare ord og plukket ut noen favoritter – som jeg innbiller meg er konservative. Eller gammelmodige. For det er som Uri sier: Bruk av gammeldagse ord gir ofte et inntrykk av et konservativt språk, selv om konservativt språk egentlig dreier seg om bøyningsverket.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS