Objektiv og subjektiv

”Det finnes ikke objektive fakta”, er en forholdsvis vanlig påstand. Den er ikke bare gal, men vanvittig.

Et objektivt faktum er noe som finnes enten det er kjent eller ikke, og det er som det er, samme hva de som vet om det, tar det for å være. Her er det snakk om objektivitet i metafysisk forstand. Lysten på et bad: Den finnes. Jeg kjente den senest i går. Jeg har også kjent smaken av asparges, følt lettelse over en jobb som er gjort, tenkt på evigheten, trodd at trekk forårsaker forkjølelse, og så videre. Dette er reelle hendelser i mitt liv. Sannsynligvis finnes en formidabel mengde objektive fakta av dette slaget. Hvis vi nøyer oss med det mennesker opplever, går det til enhver tid noen milliarder strømmer av tanker, følelser og sanselige fornemmelser gjennom universet. Derfor er den påstanden at det ikke finnes objektive fakta, vanvittig.

Hvordan kan noen få seg til å si at det ikke finnes objektive fakta? Kanskje de ikke regner en opplevelse som en realitet, men det er den sannelig. La gå at tanker, følelser og fornemmelser har noe substansløst over seg. De avløser hverandre ustanselig, og man vet ikke alltid hvordan man har det, langt mindre hvordan man skal få sagt det. Innholdet i en opplevelse kan være kaotisk. Ikke desto mindre er enhver opplevelse et fullvektig faktum. Den er på en eller annen måte. Et øyeblikks forfjamselse, et streif av melankoli eller et ullent standpunkt er like virkelig som den varigste og mest massive gjenstanden i universet.