SPALTIST
Minnemarkering i kjølvannet av terrorangrepet i Paris i november 2015. Frankrike har de siste årene opplevd flere terrorangrep som har krevd mange menneskeliv. Etter terrorangrepet i oktober i år, hvor fire politifolk ble drept av en kollega, har det kommet frem at det var kjent at gjerningsmannen hadde vært radikalisert i lang tid, uten at noen meldte fra om dette. Foto: Mstyslav Chernov/Wikimedia Commons (CC BY-SA 4.0)
De alvorlige følgene av en ødelagt offentlig samtale
Frykten for å krenke noen eller bli stemplet som noe negativt kan ikke trumfe behovet for en opplyst debatt om samfunnets utfordringer. Det følger noen ganger stor lidelse med å se bort fra hva som faktisk er sant.
Vibeke Knoop Rachline har nettopp skrevet bok om terrorisme i Frankrike. I VG følger hun opp med en tekst om terroristen Michael Harpon, som drepte fire av sine kollegaer i politihuset i Paris. Et av hennes hovedpoeng i teksten er at det var kjent i flere år at denne mannen var radikalisert, men at dette ikke ble varslet.
Noe av det første som kom ut i nyhetsbildet i etterkant av angrepet, var at terroristen nylig var blitt radikalisert, og at angrepet kom som en overraskelse. Innenriksministeren i Frankrike gikk offentlig ut og sa at det aldri hadde vært tegn til radikalisme å finne i ham. Dette viste seg i etterkant å være veldig langt fra sannheten. Dramatisk langt fra sannheten. Som Knoop Rachline skriver, hadde han i flere år «fulgt bønnene til en salafistisk imam som burde vært utvist for lenge siden». Han fordypet seg stadig mer i Koranen, og sluttet å håndhilse på kvinner. Og hans forsvar av myrderiene i Charlie Hebdos lokaler burde vært en «smoking gun» som ikke var mulig å overse.
Men det var mulig, viste det seg. Ingen varslet om radikaliseringen før angrepet hans var et faktum.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her