De alvorlige følgene av en ødelagt offentlig samtale

Vibeke Knoop Rachline har nettopp skrevet bok om terrorisme i Frankrike. I VG følger hun opp med en tekst om terroristen Michael Harpon, som drepte fire av sine kollegaer i politihuset i Paris. Et av hennes hovedpoeng i teksten er at det var kjent i flere år at denne mannen var radikalisert, men at dette ikke ble varslet.

Noe av det første som kom ut i nyhetsbildet i etterkant av angrepet, var at terroristen nylig var blitt radikalisert, og at angrepet kom som en overraskelse. Innenriksministeren i Frankrike gikk offentlig ut og sa at det aldri hadde vært tegn til radikalisme å finne i ham. Dette viste seg i etterkant å være veldig langt fra sannheten. Dramatisk langt fra sannheten. Som Knoop Rachline skriver, hadde han i flere år «fulgt bønnene til en salafistisk imam som burde vært utvist for lenge siden». Han fordypet seg stadig mer i Koranen, og sluttet å håndhilse på kvinner. Og hans forsvar av myrderiene i Charlie Hebdos lokaler burde vært en «smoking gun» som ikke var mulig å overse.

Men det var mulig, viste det seg. Ingen varslet om radikaliseringen før angrepet hans var et faktum.