Stram den gode skatteskruen

Vi ventet i spenning på hvilken katt som skulle komme ut av sekken på en pressekonferanse langt fra sjø og fjord. Det ble jubelbrus i sosiale medier, for nå skal de rike tas.

Men hvor går grensen for hvem som er rik, og hvem som ikke er det? Kanskje løsningen er at alle skattes i hjel?

Så kom forslaget til statsbudsjett. Ikke bare lakseskatt, som forøvrig også rammer vanlige folks pensjonsfond. Høyere utbytteskatt, formuesskatt og arbeidsgiveravgift. Det hele kommer på toppen av inflasjon og økte priser på strøm og drivstoff, som også øker det vi betaler i moms.

Kanskje flere flytter ut?

Hver gang en riking flytter ut av landet og/eller skriker opp om skattebyrden, får vi høre hvor lite synd det er på rikingene. Det stemmer forsåvidt. De har det romslig, og de vil også ha det ganske romslig selv hvis de blir i landet. Men selv for de virkelig rike går det en grense et sted. Det er svært usannsynlig at de får brukt opp alt på sin personlige livsstil, men det er nok viktig for dem at pengene går til det de ønsker pengene skal gå til, og ikke til staten. Fellesskapet kalles det, men det finnes andre fellesskap enn staten.

Er det noen som flytter på grunn av skatt, er det høy sannsynlighet for at det er noen som er virkelig rik, enn noen som er vanligere bemidlet. Dette er ikke fordi de er spesielt «grådige», men fordi flyttekostnaden er lavere i forhold til hva de sparer.

Når det er sagt, er det ikke først og fremst de superrike skattene går utover. Jo, de betaler mest i kronebeløp, men det er lettere for de virkelig rike, inkludert vår kjære statsminister, å bære skattebyrden enn det er for de mindre bemidlede. Hver gang han maser om at han også rammes av sin egen skattepolitikk, er dét viktig å ha i mente.

Nå ropes det fra deler av venstresiden om at skatteskruen må strammes for å hindre folk i å bli rike. Nå kan man gjøre skattebyrden så tung at det ikke er mulig å bli rik, men da er det mye annet man hindrer også. Man hindrer at folk får mulighet til å ta ulønnede permisjoner for å gjøre andre ting enn å være lønnsslave, f.eks. for sabbatsår eller reising. Og man vil gjøre det svært vanskelig for mange arbeidsplasser.

Det er ingen menneskerett å ta hverken sabbatsår eller dra på lengre reise. De som bor i slummen i Nairobi, Rio, Delhi, Manila eller andre steder, får ikke det. Det er jo ikke synd på deg når du ikke bor i slummen. Betal din skatt, og gjør det med glede!

La oss bare stramme skatteskruen i en stat som svømmer i penger. Den kan jo ikke få nok. La oss la alle bli lønns- eller trygdeslaver. Helst det siste. La oss glemme at det er for få rike til å oversvømme statskassen med penger. Vi kan fortsette å innbille oss at det bare er et problem for de rike, som kan flytte hvis de blir utakknemlige, og da kan vi ha norgesmesterskap i utskjelling av dem på sosiale medier.

Vi fikk høre i forkant at det skulle bli et stramt budsjett. Men så kom forslaget, og vi ser at offentlig sektor skal ese som aldri før.

Ennå er ikke forhandlingene med SV påbegynt.

Med skatt skal land bygges!