Gode perspektiver

I dag ble Perspektivmeldingen 2017, som viser noen mulige utfordringer for norsk økonomi og offentlige finanser frem til 2060, lagt frem. Førsteinntrykket er et annet enn den forrige meldingen, som den rødgrønne regjeringen kom med i 2013. Jeg hadde ganske store forventninger til denne meldingen, fordi det har vært mye debatt etter at den forrige kom. Forventningene mine er i større grad innfridd, både i vinkling og innhold, i denne meldingen. Det kommer tydelig frem at statsfinansene blir betydelig vanskeligere frem mot 2030.

Perspektivmeldingen er viktig fordi den oppsummerer mange av de vesentlige utviklingstrendene for norsk samfunnsutvikling og betydningene de har for statsbudsjettet. Det gjør det mulig å se ulike politiske handlingsalternativer. Vi kan påvirke utviklingen, og det er lettere når man får et bilde av hva utfordringene er. Det har skjedd mye de siste årene. Stikkord er oljeprisfall, flyktninger og lavere produktivitetsvekst. Hver enkelt av dem er adressert i denne meldingen.

Som den forrige meldingen konstaterer denne at arbeidstilbudet er viktigst for velferdsstatens bærekraft. Meldingen viser hvordan vi kan øke arbeidstilbudet ved at flere står i arbeid, at de arbeider lenger eller at kvinner arbeider mer heltid. Dessuten viser den at vi kan justere noen velferdsordninger, sykelønn og uføretrygd, til svenske nivåer og få betydelige gevinster. Siden arbeidet vi alle gjør, er den viktigste formuen vi har i landet, er det viktig at det legges til rette best mulig for at så mange som mulig deltar så godt som mulig.