Omskjæring: Kritisere vedvarende. Ikke forby.

Jeg er redd dette innlegget vil inneholde en del krenkende uttalelser, både for noen religioner, og for tilhengere av disse religionene. Men nå har jeg gitt et varsel, slik at de religiøse, ved å la være å lese innlegget, lett kan unngå å bli krenket. Mest sannsynlig vil likevel bevisstheten om at det i innlegget finnes en ulest krenkelse i seg selv oppleves som en krenkelse, ja, kanskje som en større eller voksende krenkelse ettersom den engstelige fantasien pumper den opp. Så mitt råd er at de mulig krenkede likevel leser videre slik at deres virkelige krenkelse blir realistisk. Og til slutt gir jeg noen råd mot krenkelse.

Jeg skal altså si noe om religiøs omskjæring av guttebarn, som jeg er motstander av, men som jeg ikke støtter noe forbud mot. Min motstand er rasjonalistisk: jeg skal etterspørre hvilke grunner de religiøse har for å foreta disse omskjæringene. Deretter skal jeg påvise at disse grunnene er irrasjonelle, og, viktigere, påstå at på lang sikt er det skadelig for samfunnets egen grunnleggende rasjonalitet å tolerere slike irrasjonelle grunner. Til sist skal jeg se på om praksisen i seg selv er så lite skadelig at den på kort sikt likevel kan tolereres, noe jeg mener den kan. Pragmatisk. Eller pragmatistisk.

En urimelig kontrakt

Så vidt jeg vet er det bare i to av dagens religioner at det kreves omskjæring av guttebarn, i jødedom og islam. Men slikt noe skal ha vært praktisert i gamle Egypt  og i Sør-Amerika. Hva er jødedommens begrunnelse? Det står i Første Mosebok: «Dere skal bli omskåret i deres forhud, og det skal være et tegn på en pakt mellom Meg og dere.» Hvem er denne «Meg»? For å være nøytral skal jeg snakke om Skaperen av Universet, heretter SU. «Dere« er Abraham og hans folk. Og pakten eller kontrakten handler om lydighet fra Abrahams folk overfor SU, mot at SU beskytter og belønner Abrahams folk.

Det er altså et første begrunnelsespremiss, et aksiom, at det faktisk ble inngått en slik kontrakt. Jeg tror ikke noe på dette. Jeg tror derimot at det dreier seg om en myte tilsvarende de vi finner i andre religioner. Hverken Abraham eller Moses var forresten, så vidt jeg forstår, ekte monoteister: «Du skal ikke ha andre guder enn meg» impliserer at det fantes andre slike, som hadde sine egne tilhengere. Disse var likevel neppe noen SU, hvis vi skal tro begynnelsen av 1. Mosebok, men kan ha vært guder med andre arbeidsoppdrag.