Mitt liv som «dommedagsprepper»

Anne Kristine, min kone, har et partytriks. Når samtalen rundt bordet dovner hen, når en moralist tar til å tyte om hvor uansvarlige alle er, eller når noen som ikke har forstått forskjellen mellom det personlige og det private legger ut om slikt som burde forblitt usagt. Da sier hun «Asle er prepper».

Jeg tror det er fordi folk har et bilde av preppere som ME-lidende, chemtrail-troende, vaksine-avsvergende kjellermennesker. Slike som forfekter paranoide konspirasjoner om at «enden er nær»(-mere enn du tror) og at media er kontrollert av Casper, Jesper eller Jonathan.

TV-serien Valkyrien har noe av skylden. Hovedpersonen, spilt av den eminente Pål Hagen, oppfylte hver eneste fordom folk må ha hatt mot preppere og skapte noen nye. Som at preppere er et «miljø» – omtrent som cosplay i camo, som planlegger å bo i teltleir når – ikke hvis – ragnarokk inntreffer.