Frihet for alle!

Idet Sveinung Rotevatn ankommer ærverdige Vinterhaven ved Hotel Bristol, slår det meg at denne forkjemperen for legalisering av narkotika, denne klimaaktivisten og republikaneren er en politiker som passer inn i et slikt respektabelt lokale. Rotevatn er nemlig en vaskeekte ideolog. Og ideologer, som det finnes så få av i norsk i politikk, hører hjemme i ærverdige salonger, sine tidvis radikale standpunkter til tross.

I det siste er Rotevatn dessuten blitt noe så sjelden som en ideolog som også forsøker å bli partileder.

Det er imidlertid en spenning mellom disse rollene: Mens ideologen tenker ut politikken og dens grunnlag, skal lederen vekke tillit til folket, slik at politikken kan bli realisert. En god ideolog er analytisk, kritisk og ubøyelig – kanskje med en viss kjølig distanse til hverdagens begivenheter. En god leder er intuitiv, inspirerende og fleksibel i møte med partiets og tidens krav. Kan de to forenes?