Ny kurs for norsk dyrevelferd

Det er lenge siden noen har ødelagt sin troverdighet grundigere enn det Jan Arild Snoen gjør i innlegget “Dyrelik rundt halsen” 17. november. Han er uenig i at norsk pelsdyrnæring må avvikles. Selv om dette standpunktet i og for seg er holdbart, er ikke argumentasjonen god nok. Vi er ikke overbevist.

Når mennesker holder dyr innebærer dette full kontroll over alle aspekter ved deres liv, noe som pålegger oss ansvar for å ivareta deres interesser og rettigheter. Det er godt dokumentert at rovdyr i små bur ikke får muligheten til å få tilfredsstilt sine naturlige behov, noe også Den norske veterinærforeningen har argumentert med. Vi mener lovverket først og fremst må ta utgangspunkt i dyrevelferden, ikke i menneskers behov. Få, om noen, hadde satt pris på om kjæledyret deres ble tvunget til å leve på samme måte som et pelsdyr, men det er altså enkelte som setter alle prinsipper til side for å tilfredsstille næringsinteresser.

I innlegget sammenligner Snoen pelsdyr med storfe, og ser ut til å overse at mens kyr har vært domestisert i over 10  000 år, begynte man ikke å holde pelsdyr før på 1800-tallet. Det er i tillegg minst to andre grunner til at denne sammenligningen ikke holder vann: For det første vet vi med bakgrunn i tall fra Mattilsynet at nær 200 tilfeller av dyretragedier har blitt rapportert siden år 2000. Nær 1400 dyr er i løpet av disse årene funnet døde på gårder, og over 3800 dyr har i tillegg blitt avlivet eller slaktet etter at tragedien ble avdekket. Det andre poenget er prinsipielt: Beskrivelsen av påståtte dårlige forhold for produksjonsdyr kan ikke brukes til å forsvare pelsdyrhold; en grusom handling kan ikke forsvare en annen.