Ideologien fanger terroristen

I løpet av den siste måneden har jeg hatt gleden av å ta opp to podcastepisoder med to gjester med ekspertise på to forskjellige former for terrorisme. I etterkant av dette har jeg et enormt behov for å skrive ned noen åpenbare selvfølgeligheter, som av en eller annen merkelig årsak ser ut til å måtte gjentas igjen og igjen.

Det er flere veier til å bli en terrorist. Man kan være i psykisk ubalanse. Man kan ha blitt oppdratt med et perverst verdenssyn fra foreldre. Man kan ha vokst opp i et samfunn som rettferdiggjør det. Man kan ha blitt utsatt for noe spesifikt som gjør at man ser på terrorisme som en rettferdig handling. Man kan til og med være en frihetskjemper som står overfor en mektig og brutal overmakt. Terrorisme er jo den fattiges krigføring, sies det noen ganger. Alle disse variantene er det enkelt å finne eksempler på.

Utenforskap og utstøting fra samfunnet