USAs hegemoni oppleves mindre invitert enn før. 

Makten har flyttet til Mar-a-Lago. Canadas Justin Trudeau brukte, etter sigende, all statens godvilje-kapital på å få seg invitert på middag til Donald Trump, som første G7-leder. Grunnen var trusler om ødeleggende tariffer rettet mot Canada fra Trumps side. Borte var den litt hovne selvsikkerheten. Han var på grensen til underdanig.

Trump er transaksjonspreget i utenrikspolitikken. Realisme er i høysetet. Stater kan velge om de vil føye seg, eller betale prisen. Kort etter middagen la Trump ut følgende beskjed til BRICS-landene. Den påtroppende presidenten truer med gjengjeldelse dersom fremvoksende økonomier skaper ny valuta for å konkurrere med den mektige amerikanske dollaren.

På den ene side er det lett å forstå at USA -hvis makt i betydelig grad er tuftet på dollaren - vil motsette seg at en rival vokser frem. På den andre siden ser vi nå at tanken om globalt fellesskap og opplyst egeninteresse som er manifestert blant annet i FN, ikke lengre deles av USA. Den slags multilaterale internasjonalisme som er Norges paradegren, er nå devaluert.