Styringsslitasjen tok til slutt regjeringens liv

De siste seks årene har jeg jevnlig kommentert, både her hos Minerva og andre steder, mulighetene for at Frp går ut av regjeringen, og det grunnleggende dilemmaet: Som et populistisk høyreparti må Frp regne med at regjeringsdeltakelse vil koste velgeroppslutning. Det er altså en avveining mellom større direkte makt og innflytelse, og færre velgere og dermed tap av folkevalgte.

Ved stortingsvalget i 2017 så det ut som om Frp kunne få i pose og sekk, siden tilbakegangen fra 2013 var beskjeden. Dette må likevel ses på som unntaket, og skyldes i hovedsak at asylbølgen vinteren 2015-16, som brakt velgerne tilbake til partiet, fremdeles hang litt i. Men lokalvalgene i 2015 og 2019 ble dårlige, og minnet partiet om at avveiningen var reell.

En god sak å gå på