Men SAS, da…

Fikk dere ikke med dere Gillette-reklamen? Den som ifølge mange fortalte deres egen kundegruppe at de egentlig var ganske gufne folk? Det gikk ikke så bra, merkelig nok. De massive negative reaksjonene på den reklamen burde ha lært dere litt.

Nå er det sånn at de fleste som bor i Skandinavia liker samfunnene sine og kulturen sin ganske godt. Og det har de all grunn til. Disse landene havner alltid på topp av alle internasjonale målinger. Folk fra hele verden vil hit. Disse landene har lite å skamme seg over, og mye å feire. Da er det ingen god ide å fortelle befolkningen i dem at kulturen deres egentlig ikke finnes.

Å være provinsiell blir oftest beskrevet som noe i nærheten av å leve i sin egen lille boble – gjerne en geografisk en – men samtidig tro at den er representativ for hele verden. Jeg har tidligere her i Minerva skrevet en tekst hvor jeg lurer på om ikke kosmopolitiske storbymennesker er de mest provinsielle som finnes (der bruker jeg til og med en metafor som inneholder en reklame for et flyselskap, så dette passer jo som hånd i hanske). Det hjelper jo lite å ha venner fra hele verden og kjenne folk i Berlin og Singapore, om de alle er akkurat som deg.