SP, SV og Rødt truer norsk næringsliv og velferd

Kombinasjonen av åpnere markeder, internett og digitalisering har muliggjort nye former for internasjonal arbeidsdeling gjennom fremveksten av globale verdikjeder, og gitt opphav til begrepet «den nye globaliseringen».

Globale verdikjeder beskriver det fenomenet at et produkt eller en tjeneste er satt sammen av en rekke komponenter og ytelser fra ulike produsenter i flere land. Et eksempel er svensk bilindustri, hvor den importerte foredlingsverdien utgjør hel 70 prosent av eksportverdien. Motsatsen er den gamle forestillingen om internasjonal handel, hvor en vare ble produsert fra begynnelse til slutt i ett land, for deretter å bli eksportert til et annet land. Slik ser ikke verden ut lenger. Mellom 1995 og 2008 er det beregnet at andelen av verdenshandelen som inngår i globale verdikjeder har økt fra om lag 40 prosent til 50 prosent av den samlede verdenshandelen i varer og tjenester.

Digitale endringskrefter

Når fremveksten av internasjonalt integrerte verdikjeder betegnes som noe fundamentalt nytt, som har endret innholdet i begrepet globalisering siden 1990-tallet, skyldes det i hovedsak to forhold.

For det første har det geografiske omfanget av de globale verdikjede-nettverkene økt kraftig, og inkluderer mange flere enn tidligere.