Revolusjon med Rødts skolepolitikk?

I et nylig publisert Civita-notat gjennomgår jeg partienes syn på skole- og utdanningspolitikken i forbindelse med det kommende stortingsvalget.

I denne artikkelen forsøker jeg meg derfor på en gjennomgang av Rødts skoleprogram.

Til kamp mot en teoretisk skole som reproduserer klasseforskjeller

Partiet innleder sitt arbeidsprogramkapittel om skole med å understreke at «det er kampen mot Forskjells-Norge som er Rødts aller viktigste sak – også i skolepolitikken».

De fleste partiers skolepolitikk har som ett av sine mål å redusere betydningen av elevenes bakgrunn og øke den sosiale mobiliteten i samfunnet. Samtidig er det få partier som er såpass eksplisitt som Rødt i at dette er skolens viktigste oppgave. De andre partiene vektlegger vel så mye forhold som kunnskap, kultur, dannelse og utdannelse for et fremtidig arbeids- og næringsliv, temaer som er lite nevnt i Rødts skoleprogram.

Etter at partiet innleder om hovedmålsettingen, følger en ganske interessant kritikk av dagens syn på kunnskap og skolesystemet.

I programmet står det at skolen i dag er «best tilpasset elever med akademisk bakgrunn, samtidig som kunnskapssynet de siste tiårene har blitt mer og mer teoretisk orientert. Resultatet av dette er blant annet dårligere læring, mistrivsel for mange elever og en skole som reproduserer klasseforskjeller».

Rødts kritikk av dagens syn på kunnskap, som er blitt mer «teoretisk orientert», deles av flere partier. Nesten samtlige partier trekker frem forhold som å løfte de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen og har ønsker om å løfte yrkesfagene og lærlingordningen i den videregående skolen.

Rødts analyse har støtte i forskningen

Rødts kritikk av at skolesystemet «reproduserer klasseforskjeller» støttes av statistikk og forskning.

«Sosial bakgrunn utgjør store forskjeller i hvordan det går med oss i utdanningssystemet», er en av konklusjonene i en SSB-artikkel av Rachel Ekren fra 2014.

En SSB-analyse fra 2020 konkluderer blant annet med at «Lite utdanning er en like stor barriere for alle, uansett innvandrerbakgrunn. Innvandrernes store andel med kun grunnskole er en viktig årsak til ulikhetene i sysselsetting».

Forsker og førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Anna Cecilia Rapp, har, i en studie av skolesystemet i en norsk og en finsk middels stor by, funnet store forskjeller mellom landene. Rapp konkluderer med at «norsk skole underbygger sosiale forskjeller».

Altså betyr din sosioøkonomiske bakgrunn veldig mye med tanke på hvordan det går med deg på skolen. Dette betyr likevel ikke at gode skoler og skolepolitikk ikke kan redusere effekten av elevenes sosioøkonomiske bakgrunn. Men effektene fra familiebakgrunnen – spesielt utdanningsnivå – er vanskelig å motvirke og tilnærmet umulig å eliminere helt.

Hva er så tiltakene i Rødts skolepolitikk for å motvirke en reproduksjon av klasseforskjeller?

Partiet vil – i likhet med de øvrige rødgrønne partiene – «ha et næringsrikt måltid per dag i alle skoler».

Langtidsforskning fra Sverige i 2021 viser at «elever som fikk servert skolemat gjennom hele grunnskolen ble litt høyere, tok lengre utdanning og fikk litt høyere inntekt».

En norsk studie fra Universitetet i Agder fra 2019, som ikke har undersøkt effekter på læring, finner at et gratis skolemåltid i henhold til de norske kostrådene, virker sosialt utjevnende ved at elever med lavt utdannede foreldre spiser sunnere.

Hele 97 prosent av alle elevene i barneskolen har med seg matpakke hjemmefra, men andelen synker noe utover på ungdomsskolen og videregående skole. Tiltaket er i tillegg kostbart. Gratis skolemat vil koste i hvert fall 2,3 milliarder kroner. Men dette vil ikke være noe problem for Rødt. Partiet ønsker å øke skattene med 48 milliarder i året. Dette rekker nok også til å gjøre SFO om til «et gratis og frivillig tilbud til elever i første til fjerde trinn».

Av andre forslag ønsker Rødt «at skolen skal være leksefri, og at skolearbeidet skal foregå på skolen der elevene kan få hjelp etter behov».

Her gir forskningen Rødt noe rett, dersom målet alene er å redusere forskjeller, men tiltakene har andre negative konsekvenser og kan trolig brukes på andre, mer nyttige måter.

Den kjente skoleforskeren John Hattie finner, gjennom fem metastudier om leksers effekt, at elever som gjør lekser, forbedrer resultatene sine med et gjennomsnittlig standardavvik på 0,29 sammenlignet med elever som ikke gjør lekser. En effekt på 0,29 standardavvik tilsvarer 15 prosent økning i studieprogresjon.

Forskning fra NTNU finner at en gjennomsnittlig elev gjør det bedre på skolen ved å ha lekser, men effekten er liten.

Utdanningsdirektoratet konkluderer også med at lekser bidrar til litt bedre læring for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Men elever fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn lærer ikke like mye gjennom lekser som andre elever.

Altså kan lekser bidra til å «redusere klasseforskjeller», slik Rødt ønsker. Men en bieffekt er mindre samlet læring for alle elever.

Det forskerne ikke har vurdert, er hvorvidt tiltak som skolemat og leksefri er de beste og mest effektive tiltakene for å redusere betydningen av sosiale forskjeller.

Rødts tiltak har også mindre støtte i forskningen

Rødt foreslår også å reversere «seksårsreformen», som var en del av R97. Partiet begrunner sitt standpunkt med at «førsteklasse skal være en førskoleklasse hvor læringen primært skal foregå gjennom lek, fysisk utfoldelse og utforsking, eventuelt at første trinn flyttes tilbake til barnehagen.

Ettersom seksårsreformen allerede er under evaluering etter initiativ fra dagens regjering, er det vanskelig å konkludere om effektene av en reversering.

Rødt foreslår også «at de første trinnene på skolen må være bedre tilpasset barnas behov for aktivitet og bevegelse», hvor «det må utvikles en lekbasert pedagogikk for de yngste barna».

Her går derimot forskningen litt mer imot Rødt.

Forskning fra NOVA finner at tidlig innsats gir mindre frafall i den videregående skolen, mens forskning fra UiS finner at tidlig innsats forebygger adferdsvansker.

Utdanningsdirektoratet finner videre at elever med behov for ekstra læringsstøtte i lesing som får intensivopplæring på 1. trinn, oppnår bedre progresjon i lesing på 2. og 3. trinn enn det som er vanlig for denne gruppen elever. Intensivopplæring i matematikk kan derimot ikke vise til like gode resultater.

Dessuten finner Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, at det faglige læringstrykket i norske klasser er moderat. Den faglige aktiviteten er på topp kun halvparten av leksjonstiden. Samtidig peker forskning fra UiO på at man får bedre resultater av økt læringstrykk.

Videre ønsker Rødt «å stanse rangering av elever og skoler», og begrunner dette med at «elevenes læring kan ikke vurderes gjennom måling og rangering». Partiet ønsker også å «avvikle obligatoriske, standardiserte tester», og mener at «kunnskap om skolen som system må innhentes gjennom utvalgsprøver og klasseromsforskning».

Å ha en diskusjon om hvordan nasjonale- og kartleggingsprøver blir brukt i skolesystemet, er en legitim og viktig debatt. Men når Rødt ikke ønsker at lærere, skoleledelsen og skoleeier skal ha løpende og detaljert kunnskap om hvordan det går med elever, klasser og skoler, så øker det også risikoen for at det oppstår «kunnskapshull», som elever kan falle igjennom. Særlig for elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn.

I 2015 var det nærmere 20 prosent av norske elever som ikke kunne lese og skrive ordentlig ved avsluttet grunnskole. Selv om «utvalgsprøver og klasseromsforskning» kan være tilstrekkelig i et rent forskningsøyemed, er detaljert kunnskap på elev-, klasse- og skolenivå essensielt for at lærere, skoleledelse og skoleeier skal kunne sette inn tiltak for å justere kursen eller fange opp enkeltelever eller grupper av elever.

Skolepolitisk revolusjon?

Så langt er ikke skolepolitikken til Rødt særlig radikal eller revolusjonerende. Lignende standpunkter om nasjonale prøver, leksefri og mindre «læringstrykk» deles av flere rødgrønne partier.

Samtidig er det ingen tvil om at partiet ligger til venstre for både Ap og SV i spørsmål om for eksempel private skoler og friskoler. Men Rødt deler også verdigrunnlag og standpunkter med partier som KrF, MDG og Sp når det for eksempel kommer til SFO og utvidelse av skoledagen – og en viss skepsis overfor «institusjonalisering» av elevene.

Men selv om Rødt har et skoleprogram der hvert forslag – enten innledningsvis eller i etterkant – er godt begrunnet, og der problemene forslagene skal løse, er godt beskrevet, noe som bidrar til å gjøre partiets skolepolitiske program lett tilgjengelig, finner man også flere radikale og helt særegne forslag i partiets program.

Rødt ønsker seg for eksempel «at det gjennomføres prøveordninger med å redusere antall undervisningstimer i grunnskolen for å undersøke hvordan det påvirker læring og trivsel.»

Å redusere antallet undervisningstimer er radikalt. Effektene er uvisse, da undertegnende ikke fant forskning på tiltaket. Men dansk forskning fra 2018 viser at to ekstra undervisningstimer i primærfagene matematikk og dansk i snitt førte til nesten en halv karakter mer i fagene på slutten av skoleløpet. Å redusere antallet undervisningstimer kan altså bidra til redusert potensiale for læring.

Rødt er også motstander av karakterer og ønsker å «erstatte dagens karaktersystem» med «vurderingssystemer som bidrar til faglig utvikling hos eleven og dokumentasjonssystemer som tydelig viser hvilke faglige kunnskaper elever har.»

Partiet ønsker også «at det settes i gang forsøk med alternative sluttvurderingsformer, f.eks. mappevurdering», hvor «målet er å avvikle eksamen på ungdomsskolen og videregående».

Å avskaffe karakterer og eksamen i den norske skolen er radikalt. SV har for eksempel kun et ønske om «forsøk med karakterfri 8. klasse» og «fjerne karakteren i orden og oppførsel på ungdomsskolen».

Videre ønsker Rødt «at skolen skal gi opplæring i reelt demokrati, blant annet gjennom elevrådet», samt «at elever i videregående skole må få streikerett».

Å gi elever – som i all hovedsak er under myndighetsalder og som frivillig går på videregående – streikerett, er ganske radikalt, og bryter med hovedformålet med streikeretten som en lovlig aksjon i en tvist mellom en arbeidstakere og arbeidsgiver.

Når Rødt mener at skolen må gi opplæring i «reelt demokrati», kan man selvfølgelig spekulere i om partiet mener deres eget «utvidede» syn på demokrati generelt eller om det kun er snakk om å utvide dagens elevdemokrati gjennom elevråd og lignende.

Det er uansett ingen tvil om at Rødt har en svært radikal skolepolitikk – som er godt begrunnet og som delvis har støtte i forskningen, hvis man vurderer hvert forslag for seg. Det innebærer neppe en revolusjon i ordets rette forstand. Men det ville være en skolepolitisk revolusjon.