Roseslottet må bli permanent

Roseslottet er en kunstpark ved Frognerseteren stasjon i Oslo, skapt av brødrene Vebjørn og Eimund Sand. Kunstparken ble satt opp i 2020 og skulle etter planen demonteres i 2025. Den består av flere skulpturer og over 300 malerier som forteller historien om den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig. Plan- og bygnignsetaten vil fjerne Roseslottet, mens byrådet mener det bør bevares. Det samme mener stiftelsen bak vil gjøre kunstprosjektet på Tryvann permanent. Oslo bystyret bør gjøre som byrådet anbefaler.

Roseslottet er blitt en stor kunstnerisk suksess som er besøkt av mer enn 400 000 mennesker. Temaet om andre verdenskrigs okkupasjon av Norge er svært aktuelt i en tid da krig igjen er blitt en virkelighet i Europa. Installasjoner, bilder og skulpturer viser med stor historisk tydelighet den vonde tiden under den tyske okkupasjonen av Norge fra 1940 til 1945. Parken er en påminnelse om at fred ikke er noe man skal ta for gitt, noe enkeltpersoner, grupper og mange skoleklasser opplever ved besøk i parken. Det vil derfor være utrolig umusikalsk å fjerne et kunstnerisk gjennomarbeidet prosjekt der motiv og innhold er blitt bedre og viktigere enn man opprinnelig trodde. Ved å besøke parken blir frihet, demokrati og rettsstat noe mer enn vanlige fyndord.

Plan- og bygningsetaten mener at Roseslottet er i strid med markaloven og kommuneplanen for Oslo. De beskriver området som en inngjerdet kunstinstallasjon som legger beslag på deler av marka, og mener dette er svært problematisk da det er i strid med at marka skal være tilgjengelig for alle. Dette er etter undertegnedes mening bare tull. Kunstparken, som ligger ved Frognerseteren, dekker et område på 75 meter i diameter, og det er en 250 meter lang sti gjennom parken, formet som en spiral. Det er derfor svært mye kunst på et lite område. Tar man i betraktning Oslomarkas størrelse på 300 kvadratkilometer blir dette som en dråpe i havet. Argumentet om at kunstinstallasjonen stenger folk ute fra marka blir derfor både urimelig og feil. Trolig har Roseslåttet ført til at flere har kommet ut i naturen.

Roseslottet er kommet på Time Magazine sin liste over de hundre mest attraktive stedene å besøke i verden, noe som har økt turistmengden. Det viser at kunstparken holder en høy kunstnerisk kvalitet og at innholdet påvirker både unge og gamle på en sterk og positiv måte. Installasjonen er blitt en betydelig attraksjon ved besøk til vår hovedstad. Da vil det være merkelig og trist om denne viktige historiefortellingen skal fjernes.

I planen skulle kunstinstallasjonen fjernes i 2025 – det må ikke skje. Parken har en viktig pedagogisk funksjon som fremmer norske og nordiske verdier langt sterkere enn en tekst. Frihet, demokrati, likeverd og ytringsfrihet er noen av verdiene som fremmes gjennom bilder, installasjoner og krigshistorie. Mange skoleklasser har opplevd å finne helter fra sine nærområder. Samtidig er nettopp nærheten til naturen sannsynligvis en av faktorene som har gjort parken til et yndet turistobjekt for Oslo. Her kan man gå rundt i friluft og se vakker natur, kunst, og nyte utsikten over Oslo - det er en positiv og flott opplevelse for alle.

Historien om de norske jødene, motstandsmenn, krigsfanger og krigsseilere fortjener plassen sentralt i Roseslottets kunstfortelling. Der får man en historie som både engasjerer og utfordrer slik kunst skal, noe som er viktigere i dagens verden enn på mange år. Det er lov å ta kloke beslutninger selv om de opprinnelig går på tvers av markaloven og kommuneplanen. Min oppfordring til Oslo bystyre er derfor: «La Roseslottet stå som i dag – gjør parken permanent!»