For å lese pluss-artikler må du være abonnent
Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud
DEBATT
I løpet av 2024 vil vi sannsynligvis få en «samtykkelov». Det er imidlertid ikke snakk om en egen «samtykkelov», men om å endre dagens § 291 i Straffelovens kapittel 26. Dette skal skje gjennom en ny § 294 b).
I NOU 2022:22 har det nedsatte Straffelovutvalget formulert to forslag til en ny §294 b). Utvalgets anbefalte forslag formulerer at det skal være straffbart å ha «seksuell omgang med noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord og handling». Det subsidiære er at det skal være straffbart å ha «seksuell omgang med noen som ikke i ord eller handling gir uttrykk for å ville det». Eller det som ofte betegnes som «aktivt samtykke».
Forskjellene er viktige. Det anbefalte forslaget formulerer at det skal foreligge en uttrykt motvilje for at den seksuelle omgang skal være straffbar. Den subsidiære, at seksuell omgang uten et aktivt samtykke er straffbart. Dagens regjering kan komme i en vanskelig situasjon om hvilket forslag de skal velge.
For Hurdalsplattformen formulerer at regjeringen skal «greie ut korleis det kan innførast ei endring i straffelova slik at ordlyden speglar at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt, og legje fram forslag om det». Dette peker mot det subsidiære forslaget. Utvalget på sin side anser tydeligvis at deres anbefalte forslag dekker «samtykke klausulen». For «Seksuell omgang uten samtykke» er satt som overskrift til deres anbefalte forslag for en ny § 294. Litt overraskende foreslår utvalget en ny § 292 om «Seksuelt krenkende berøring». Dette åpner for vanskelige gråsoner. Krenkelser er subjektive. Noen kan bli krenket av en berøring eller adferd, andre ikke. Dette kan føre til at rene misforståelser blir anmeldt, men klossethet bør ikke føre til fengselsstraff.
Når regjeringen skal velge formuleringen av ny § 294, bør den være forsiktig med å la seg påvirke av de mange pressgruppene som kun vil akseptere «et aktivt samtykke». For en liten omtalt konsekvens av et slikt krav er vel at de færreste forbinder dette med vanlig seksuell adferd. Det er vel heller sjelden at seksuell omgang, eller et samleie, er forbundet med at partene har gitt uttrykk for et aktivt ja. Det er vel heller slik at partene kommer opp i en situasjon hvor begge blir opphisset, og så har man sex og eventuelt samleie uten at dette blir uttrykt gjennom et eksplisitt ønske, eller samtykke. Et krav om aktivt samtykke kan derfor føre til at vanlig sex og alminnelige samleier blir vurdert som ulovlige, straffbare handlinger.
Dette kan vanskelig forenes med kravet om at vanlig adferd ikke skal være straffbart. Som professor Jørn Jacobsen formulerer i Minerva (29.9.2022) «Straffebestemmelser skal utformes så presist som mulig. Det er et krav etter både menneskerettighetene og Grunnloven, og er viktig for at borgerne skal kunne forholde seg til lovene». Straffelovens formulering av en ny §294 b) er derfor også et spørsmål om rettssikkerhet og rettsstat. Et krav om «et aktivt samtykke» for seksuell omgang vil i praksis bety at vanlig sex kan bli definert som noe straffbart. Mange kvinner og menn risikerer dermed å bryte loven. Slike utilsiktede konsekvenser av et utvidet straffebud bør rettsstaten unngå.