Kutt i selskapsskatten øker vekstkraften i økonomien

Torvik-utvalget (NOU 2022:20) anbefaler å beholde dagens selskapsskattesats på 22 prosent, i tråd med hva regjeringen selv ønsker, selv om et mindretall foreslår å øke satsen til 24 prosent. Det er enighet i utvalget om at skatten gjør det mindre lønnsomt å investere i Norge, men flertallet i utvalget vil likevel ikke endre prosentsatsen av «hensynet til stabilitet og forutsigbarhet».

Selskapsskatten beskatter overskuddet til bedrifter og bidrar derav med inntekter for å finansiere offentlige utgifter. Den norske selskapsbeskatningen følger standardmodellen for selskapsbeskatning ved at den beskatter verdiskapningen av selskapets egenkapital. Som andre skatter er også denne skatteformen vridende ved at den gir et samfunnsøkonomisk tap og mindre effektiv ressursbruk. Den forhindrer potensielle investeringer og medfører at lønnsomme investeringer før skatt, kan være ulønnsomme etter skatt.

Torvik-utvalget påpeker at lavere investeringer fører til lavere produktivitet. Ved at arbeidstakerne får mindre kapital fører dette videre til at verdiskapningen til arbeidskraften blir mindre og etterspørselen etter arbeidskraft redusert. Slik presses reallønninger ned.

Fra 2014-2019 ble selskapsskattesatsen redusert fra 28 til 22 prosent. Siste reduksjonen skjedde i statsbudsjettet i 2019 (23 til 22 prosent). I 2014 kom Scheel-utvalget (NOU 2014:13) med en anbefaling om å redusere selskapsskattesatsen til 20 prosent. Argumentasjon bak anbefalingen var at en for høy skattesats kunne gi lavere et investeringsnivå enn typiske OECD-land. Samtidig øker en høy skattesats muligheten for at flernasjonale konsern flytter overskuddene sine til land med lavere skattesats.

Med dagens skattesats på 22 prosent ligger Norge cirka på gjennomsnittet i OECD-området. Det bør likevel ikke være et argument for å beholde nivået slik det er i dag. OECD-rapporten «Tax Policy Reform and Economic Growth» fra 2010 påpeker at selskapsskatten er den mest veksthemmende skatteformen med tanke på økonomisk vekst. Skatteformen motvirker altså investeringer og produktivitetsforbedringer som er vesentlig for om et land oppnår økonomisk vekst.

I en rapport fra Menon Economics kommer det også frem at selskapsskatten har større innvirkninger på investeringer for næringslivet i Fastlands-Norge samlet sett enn endringer i eierbeskatningen (formueskatt + utbytteskatt), selv om formuesskatten betales uavhengig om man har over- eller underskudd.

Det er likevel synd at skattedebatten i stor grad neglisjerer selskapsskatten til fordel for eierbeskatningen, selv om sistnevnte er helt sentral i debatten som pågår om kapitalutflytning.

Derfor er det verdt å se til Danmark. I 2019 spurte det borgerlige partiet Liberal Alliance et spørsmål til Skatteministeriet om hva slags samfunnsøkonomiske gevinster redusert selskapsskatt kunne gi. Beregningene var meget interessante. Provenytapet som følger av å redusere selskapsskatten mente Skatteministeriet ville bli dekket inn av adferdsendringer. Derav ville det også gi økt BNP.

Dette bekreftes i oppdaterte tall fra Skatteministeriet i en rapport hos den borgerlig-liberale tankesmien CEPOS fra i fjor. Der foreslår tankesmien å redusere selskapsskatten fra 22 til 12 prosent. Selskapsskattekuttet på 10 prosent mener Skatteministeriet ville gi en BNP-økning på 34,1 milliarder danske kroner. Med dagens valutakurs tilsvarer dette 52 milliarder norske kroner. Det sier seg selv at den norske økonomien med enkle endringer kan få en svært positiv virkning hvis selskapsskatten kuttes.

Finansdepartementet bekreftet i et budsjetteknisk spørsmål fra FrP i fjor at provenytapet som følge av en reduksjon i selskapsskattesatsen til 21 prosent ville anslått å koste 4,2 milliarder kroner. Som en start burde selskapsskatten reduseres til 20 prosent, i tråd med Scheel-utvalgets anbefaling. Deretter burde målet være å kutte skatten videre ned til et absolutt nullpunkt, derav et «race to the bottom».

For å finansiere offentlige utgifter i fremtiden vil man være avhengig av en produktiv arbeidsstokk. Da må Norge virke tiltrekkende for kapital og investeringer. Kutt i selskapsskatten kan være en katalysator for å øke vekstkraften og produktiviteten i den norske økonomien.

Oppfordringen er derfor gitt til Trygve Slagsvold Vedum.