Den beleilige glemsomheten

Arbeiderpartiet var trege til å ta ordentlig tak i varslingssakene mot Trond Giske, og fikk både mye kritikk og velgerflukt som betaling. Høyre hadde i årevis fått varsler rundt Kristian Tonning Riise, og selv etter at Giske-saken sprakk, MeToo ga drahjelp og pressen begynte å grave, tok det over en måned og en rekke samtaler før han fikk fyken. Men endelig ser det ut til at begge partier tar dette på alvor.

Også i Frps Leirstein-sak har det vært en uvilje til å ta tak. For alle tre kunne varslene ses som en del av en maktkamp – om fremtidig lederposisjon i AP, om lederverv og politisk kurs i Unge Høyre, og om stortingsplass i Østfold Frp. Varslerne kan ha blitt mistrodd fordi dette ble sett som ryktespredning i en intern maktkamp. Det er ingen unnskyldning, men kan være en delforklaring.

Vittige tunger har antydet at Frp ikke burde fått en eldreminister, men en demensminister.

Men i Siv Jensens tilfelle dreier det seg om noe mer: En uvilje mot å vite, og en velsignet dårlig hukommelse når saken sprakk i media. Sylvi Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen, som da var generalsekretær i FpU, er plaget av samme dårlige hukommelse, men her er deler av varslet sendt på epost, og vanskeligere å vri seg unna. Teigen har senere beklaget at han ikke fulgte opp saken bedre.

Jo mindre jeg vet …

Jon Jæger Gåsvatn, som var Leirsteins rival i Østfold, har i flere medier fortalt at han gikk til Siv Jensen i desember 2012. Her i NRKs versjon:

”Jeg viste til at jeg hadde fått meldinger om at Leirstein hadde forsøkt å få sex med mindreårige. Hun avbrøt meg, og sa kort og godt: Ikke si noe mer. Jo mindre jeg vet jo bedre, og det forstår du, forteller Gåsvatn.”

Nå kan ikke Jensen huske noe av denne samtalen. Kan det være at Gåsvatn lyver, overdriver eller husker feil? Ja, det kan ikke utelukkes, men det som taler imot dette er at kvinnen som er involvert i trekantsex-planene sier til NRK at også hun forsøke å varsle Jensen, men fikk samme svar.

”Jeg ringte til Siv, og begynte såvidt å fortelle hva det gjaldt. Hun avbrøt meg og sa at jeg måtte ringe generalsekretæren. Hun sa at dette ville hun ikke høre noe om.”

Assisterende generalsekretær Øystein Lid, som har det organisatoriske ansvaret for konfliktsaker i FrP, ville heller ikke la seg informere verken av Gåsvatn eller kvinnen, ifølge dem, og kan heller ikke huske saken. Daværende nestleder Per Arne Olsen, leder for organisasjonsutvalget, kan heller ikke huske saken. Vittige tunger har antydet at Frp ikke burde fått en eldreminister, men en demensminister.

Det finnes ikke noe måte å bevise hvem som snakker sant her, men det er grunn til å mistro Jensen. Ved ikke å vite, er det lettere å la være å lyve dersom saken skulle bli offentlig en gang. Og dette vet Jensen mye om. Både i Søviknes-saken og Birkedal-saken visste hun for mye, og løy derfor først om hva hun visste.