På tide med en oppjustering?

Regjeringspartiene ønsker at arbeid i hjemmet skal utføres lovlig og ordnet, men de har foreløpig avskaffet au-pair ordningen, og det ser ikke ut til at de ønsker å børste støv av forslaget om skattefradrag for tjenester i hjemmet. Men en lavthengende frukt, nemlig grensen for hva private arbeidsgivere kan utbetale i lønn for tjenester i hjemmet uten å måtte betale arbeidsgiveravgift, bør det være mulig å gjøre noe med.

Ordningen med «lønnet arbeid i hjemmet» ble innført i 2003 som et ledd i kampen mot svart arbeid. Private arbeidsgivere har siden 2003 kunnet utbetale inntil 60 000 i lønn per husstand (altså ikke individuelle kvoter) for enkelt arbeid i hjemmet så som hagearbeid, barnepass, rengjøring og enkle vedlikeholdsoppgaver. Forutsetningen er at den som jobber, ikke har jobben som næringsvirksomhet.

Beløpet på 60 000 har vært uregulert i 20 år. Ifølge SSB tilsvarer dette nå 96 356 kroner (en økning på 60,6 prosent). Det innebærer at det blir stadig vanskeligere å tilby en ordentlig lønn for arbeid i hjemmet, fordi dersom du utbetaler 60 0001 kroner i lønn ett år, blir det arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent av hele beløpet. Den siste kronen koster 8 460 kroner å utbetale. 

Denne ordningen er en forenklet variant av de svenske RUT- og ROT-ordningene (skattefradrag for henholdsvis renhold og oppussing), men i motsetning til Norge, har svenskene både utvidet og justert ordningen de siste 20 årene. I Sverige har RUT og ROT generert mange nye arbeidsplasser i den regulerte, hvite økonomien, og en betydelig økning i skatteinngangen.

I 2011, fire år etter at de første fradragene for arbeid i og nær hjemmet ble innført i Sverige, skrev jeg, sammen med tidligere kollega Anne-Siri Koksrud Bekkelund, et notat som argumenterte for at dette var noe vi burde vurdere i Norge. Senere har vi argumentert for at slike fradrag også ville kunne hjelpe eldre mennesker som trenger hjelp hjemme, og at det kan være ett av mange små bidrag til at «eldrebølgen» kan håndteres.

Riktignok er det ikke heldig å innføre for mange og for kompliserte fradrag i skattesystemet. Men fordelene for økonomien som helhet, og ikke minst for alle dem som faktisk utfører tjenestene det er snakk om, kan i dette tilfellet veie opp for ulempene.

Etter innføringen er ordningen i Sverige justert flere ganger. De såkalte RUT-fradragene i Sverige gjelder ikke lenger bare «rengöring, hushåll og tvätt», men er senest i 2016 utvidet til også å gjelde flyttetjenester og IT-tjenester i hjemmet. Allerede i 2009 ble også et fradrag for tjenester innen «renovering, ombyggnad og tilbyggnad», det såkalte ROT-fradraget, innført. Den felles øvre grensen for fradrag man kan få i disse to ordningene har også vært justert både ned og opp underveis, og ligger nå på 75 000 svenske kroner per person per år.

Så hva var det vi håpet skulle skje da vi skrev notatet i 2011, og hva har skjedd? I denne omgang vil jeg konsentrere meg om RUT-ordningen, altså fradrag for husholdningstjenester. Det er flere grunner til at dette er det mest aktuelle fradraget. Blant annet har Finansdepartementet i en utredning fra 2014 vurdert at et fradrag for håndverkertjenester (et «ROT-fradrag») vil kunne medføre et relativt stort tap av netto skatteinntekter. Den samme rapporten viser at det er RUT-fradragene som gir langt den største netto sysselsettingseffekten, mens ROT-fradragene i større grad motsvares av færre sysselsatte i andre bransjer. Kort sagt ser det altså ut til at RUT-fradragene gir flere av fordelene og færre av ulempene enn ROT-fradragene.

De to viktigste formålene med innføring av RUT-fradragene var å skape flere arbeidsplasser med lave krav til formell utdanning, og å flytte aktivitet fra den uregulerte, sorte økonomien inn i ordnede former. Begge deler ville være til stor hjelp for de som enten står helt utenfor arbeidsmarkedet, eller som arbeider uten den tryggheten og de rettighetene som det medfører å operere på innsiden av den regulerte økonomien. Spesielt innvandrere uten formell kompetanse ville tjene på en slik reform. I tillegg var håpet at det ikke skulle gi noen særlig reduksjon i skatteinngangen, ettersom skattegrunnlaget skulle bli bredere.

Etter de første par årene med RUT-fradrag i Sverige hadde man allerede begynt å se positive virkninger. Før reformen var det hvite markedet for renholdstjenester nær ikke-eksisterende: Om lag 200 arbeidstakere var registrert i de aktuelle bransjene. Anslag i ulike undersøkelser fra 2010 tydet på at minst ti tusen nye arbeidsplasser var blitt skapt. Det svenske Konjunkturinstituttet vurderte at dette var antallet arbeidsplasser som ville gjøre reformen selvfinansierende. Det svenske Finansdepartementet beregnet videre at den langsiktige effekten kunne bli om lag 17 000 nye arbeidsplasser. Ti år etter at ordningen ble innført, i 2017, viste det seg at hele 30 000 nye arbeidsplasser var skapt. Undersøkelser den svenske næringsorganisasjonen Almega har gjennomført, viser at minst tre fjerdedeler av disse arbeidsplassene har gått til personer som stod uten arbeid. Og i 2023 var det 1,3 millioner svensker som benyttet seg av skattefradraget.

Hva så med det norske markedet? Arbeidsgiverorganisasjonene Virke og NHO anslår at mellom 50 og 80 prosent av markedet for renholdstjenester i private hjem er svart (2018). Andre anslag har vært enda høyere. Virke og NHO anslår totalmarkedet til syv milliarder kroner. Svært mange i denne sektoren arbeider altså helt uten rettigheter. I tillegg har vi også i Norge et behov for flere arbeidsplasser for dem som av ulike grunner står utenfor — som mangler utdanning eller erfaring i et arbeidsmarked hvor kravet til formell kompetanse er høyt.

I Sverige har svart arbeid i private hjem sunket drastisk, og mye kan også tyde på at det har ført til en holdningsendring hva gjelder svart arbeid. Tusenvis av personer med lave formelle kvalifikasjoner har gått fra å være arbeidsledige stønadsmottakere til å få jobber i den regulerte økonomien.

RUT-fradraget i Sverige har vært en stor suksess. Også vi som i utgangspunktet er opptatt av et enkelt og oversiktlig skattesystem, og likest mulig satser for alle bransjer, må innse at for dette fradraget ser fordelene ut til å veie opp for ulempene.

Vi mener at det også kan trekkes en mer generell lærdom fra RUT-fradragene i Sverige: Skattereduksjoner kan ha positive, dynamiske virkninger. Selv om ordningen foreløpig ikke finnes i Norge, bør det arbeidsgiveravgiftsfrie beløpet for tjenester i hjemmet økes med KPI årlig og så snart som mulig oppjusteres til dagens prisnivå. Resultatet vil bli flere arbeidsplasser, et mer regulert og ordnet arbeidsliv med ordentlig lønn, og på toppen av det hele kan det i noen tilfeller gi netto økt skatteinngang, til gode for resten av samfunnet.