Foto: Pixabay
– Det er simpelthen ikke noe superprofitt i landbasert vindkraft
Det sier Thor Leegaard i KPMG om regjeringens grunnrenteskatt på vindkraft. Mens ekspertene krangler om prisene vindkraft vil oppnå i fremtiden, frykter han at investorer vil oppleve økt risiko ved å investere i Norge.
Tidligere i år publiserte Energikommisjonen sin rapport «Mer av alt – raskere», som tar til orde for at vi trenger betydelig økning i kraftproduksjonen i de neste årene. Kommisjonen peker særlig på landbasert vind som en kilde til vesentlig ny kraftproduksjon.
Men ikke alle er enige i at regjeringens politikk leverer mer og raskere vindkraft. Og det handler ikke først og fremst om arealkonfliktene vindkraftprosjekter ofte er gjenstand for, men om vilkårene for investeringer. I desember 2022 foreslo nemlig Finansdepartementet at det skulle innføres grunnrenteskatt på landbasert vindkraftproduksjon. Endringen skulle tre i kraft 1. januar 2023, og fristen for høringsrunden ble satt til 15. mars. I mai besluttet regjeringen å utsette til 2024, etter kritikk.
Minerva har undersøkt kunnskapsgrunnlaget for regjeringens forslag. Forslaget hviler på en SSB-rapport, som olje- og energiminister Terje Aasland viser til når han mener at det er grunnlag for grunnrente på landbasert vindkraft. Rapporten beregner grunnrenten i en rekke naturressursnæringer i perioden 2010-2021. Landbasert vindkraft er i fokus i et fem siders vedlegg, hvor det kommer frem at det der var grunnlag for grunnrente i 2021, men ikke i perioden 2010-2020.
Minervas digitale årsabonnement til kr 999,-
Bestill her
Minervas digitale månedsabonnement til kr 119,- pr mnd,
første to uker kr 1,-
Bestill her
Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1499,-
Bestill her
