– Det er simpelthen ikke noe superprofitt i landbasert vindkraft

Tidligere i år publiserte Energikommisjonen sin rapport «Mer av alt – raskere», som tar til orde for at vi trenger betydelig økning i kraftproduksjonen i de neste årene. Kommisjonen peker særlig på landbasert vind som en kilde til vesentlig ny kraftproduksjon.

Men ikke alle er enige i at regjeringens politikk leverer mer og raskere vindkraft. Og det handler ikke først og fremst om arealkonfliktene vindkraftprosjekter ofte er gjenstand for, men om vilkårene for investeringer. I desember 2022 foreslo nemlig Finansdepartementet at det skulle innføres grunnrenteskatt på landbasert vindkraftproduksjon. Endringen skulle tre i kraft 1. januar 2023, og fristen for høringsrunden ble satt til 15. mars. I mai besluttet regjeringen å utsette til 2024, etter kritikk. 

Minerva har undersøkt kunnskapsgrunnlaget for regjeringens forslag. Forslaget hviler på en SSB-rapport, som olje- og energiminister Terje Aasland viser til når han mener at det er grunnlag for grunnrente på landbasert vindkraft. Rapporten beregner grunnrenten i en rekke naturressursnæringer i perioden 2010-2021. Landbasert vindkraft er i fokus i et fem siders vedlegg, hvor det kommer frem at det der var grunnlag for grunnrente i 2021, men ikke i perioden 2010-2020.