Hvis ulikhet er viktig, er skatt en avsporing

Ulikhet er i vinden.

For en måned siden kom Harald Eias program om ulikhet i Sånn er Norge, der vi blant annet fikk vite at ulikheten øker. En ukes tid senere kom SSB med en ny rapport som sa at økonomisk ulikhet de siste 15 årene har økt mer enn vi har trodd. Rapporten har rett nok allerede fått berettiget kritikk i Minerva for å introdusere et nytt inntektsbegrep som blander epler og pærer.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, har ulikheten økt de siste tiårene. OECD har advart mot økt ulikhet i vestlige land i mange år, sist i fjor høst med en rapport om en en stadig mer presset middelklasse. De dystreste beskrivelsene kan iblant virke malplassert i Norge, skjermet som vi er av oljefondet. Økningen i ulikhet i Norge er dessuten moderat, og ulikheten er blant de laveste i OECD. Man kan derfor diskutere hvor negativt det er med det ulikhetsnivået vi har i Norge i dag. Men de samme trendene er altså synlige også hos oss. Og i en politisk virkelighet med større spenninger enn før, bør det være av interesse for alle å forstå årsakene til disse trendene.