Skolen må gi barna skjermfri

Det er snart skolestart, og nok en gang skal norske kommuner dele ut nettbrett til barneskoleelever. Mange steder forutsettes brettene brukt i så å si alle fag, og brettene kan også tas med hjem. Denne praksisen må ta slutt.

Vi vet at norske barn leser mindre og dårligere enn før. Hva de gjør på fritiden er en sak for seg, men skolemyndighetene bør i alle fall føre en politikk som fremmer bøker og lesing. Et enkelt første steg på veien er å fjerne nettbrettene fra den dominerende rollen de nå spiller i barneskolen og slutte å dele ut brettene som om de var skrivebøker.

Hva er hensikten?

Siden det ikke finnes noen nasjonale retningslinjer, enn si regler, for bruk av nettbrett i skolen, er det vanskelig å få tak på begrunnelsen for å bruke nettbrett. Likevel kan vi anta at formålene er å fremme læring og digital kompetanse. Hvordan dette slår ut i de ulike kommuner og klasserom landet rundt, er nok, i fraværet av sentral styring, varierende. Beretninger fra klasserom i Oslo kommune forteller at NRKs Supernytt er fast innslag i lunsjpausen. Bruk av YouTube i skole og barnehage er heller ikke uvanlig. Man får håpe at noen leser Roald Dahls Mathilda for barna et annet sted.

Spørsmålene som må stilles, er om dagens skolebarn lærer mer av nettbrett og om de blir mer digitalt kompetente sammenlignet med generasjoner før dem som har måttet lære å bruke nettbrett helt på egenhånd.

Man lærer ikke mer av nettbrett

Det finnes ikke dokumentasjon som tilsier at utstrakt bruk av nettbrett i alle fag fremmer læring og bedrer elevenes prestasjoner. At det finnes undersøkelser der elever svarer at de blir mer motivert av å bruke nettbrett, er ikke det samme som at læringsutbyttet blir høyere. Tvert om vet vi at det er vanskeligere å huske det man har lest dersom man har lest det på skjerm. Dessuten blir konsentrasjonsevnen utfordret, ikke utviklet. Som voksen kan man spørre seg: Hva har iPad og iPhone egentlig gjort med konsentrasjonen og lesingen min?

Det er forstemmende at norske kommuner har brukt store summer på å kjøpe nettbrett, uten at det finnes belegg for at slike investeringer gir avkastning i form av at elevene lærer mer. I OECD-rapporten Students, Computers and Learning: Making the Connection fra 2015 kan man lese at land som har investert tungt i IKT ikke har hatt noen merkbar forbedring i elevenes prestasjoner. Videre har ikke IKT bidratt til å utjevne forskjeller mellom sterke og svake elever, ifølge rapporten. Den slår også fast at det å sørge for at elever får grunnleggende ferdigheter i lesing og regning gjør mer for å skape like muligheter i en digital verden enn det man kan oppnå ved å gi elevene tilgang til tekniske hjelpemidler.

Dersom man ikke lærer å lese bøker, mister man muligheten til å tilegne seg helt vesentlig kunnskap om vårt samfunn, vår historie og vår natur. Litteraturen og kunnskapen som finnes i bøkene vil bli utilgjengelig for mange i kommende generasjoner dersom ikke utviklingen snus.

Ei heller får man digital kompetanse

Videre, blir man «digitalt kompetent» av å bruke nettbrett? Neppe. Brukergrensesnittet for iPad er såpass lavt at barnehagebarn kan bruke nettbrettet uten problemer.

For å bli «digitalt kompetent» må man ha på plass grunnleggende ferdigheter. Disse ferdighetene kommer ikke uten at man har brukt hjernen og konsentrert seg. Ordentlig. I denne prosessen er lesing, skriving og refleksjon omkring det man har lest helt essensielt. Belønningssystemene som følger med nettbrettundervisningen gir kanskje umiddelbar begeistring i form av et dopaminrush, men de motarbeider fantasi, ettertanke og evnen til å huske det man har lest.

Nettbrett kan skade tilliten til den offentlige skolen

Alle som er opptatt av at den offentlige skolen skal være god og ha tillit i alle samfunnslag, burde være bekymret for hvor dette eksperimentet vil ta skolen. En skole som, uten sentral styring, innfører nye tiltak som etter alle solemerker ikke har noen positiv effekt for elevenes læring, vil miste tillit i befolkningen.

Det er på tide at kommunene, eller aller helst regjeringen, setter foten ned for luftige fraser om digitalt innfødte, digital kompetanse, begeistring og fremtidsoptimisme. En av de viktigste evnene man kan ha i dagens samfunn er evnen til å legge bort skjermen med alle dens distraksjoner og varsler. Hvordan skal denne evnen utvikles hvis kommunene dytter skjermene på barna før de har lest en eneste bok?