Debatten som lettet på trykket

Mange var redde for Kamalas opptreden i debatten mot Trump i natt. Det var først og fremst hun som hadde noe å tape på dette. Den frykten kan man legge bort. Hun klarte seg veldig bra. Nesten helt fra hun selvsikkert gikk Trump i møte med en utstrakt hånd.

Det første svaret hennes var ikke et svar, men en innøvd og ganske stiv liten politikertale som bare touchet på spørsmålet. Men etter dette ble hun løsere i snippen, og viste alle tvilere at hun er i stand til å «think on her feat», som de sier. Den ordsalaten som for ofte har strømmet ut av henne tidligere, kom aldri.

I hvert fall ikke noe mer enn det man forventer av en politiker i en slik debatt.

Hun klarte seg bra når hun ble utfordret på alle svingene hun har tatt fra sin aller mest progressive politikk. Hun har jo svømt ivrig mot midten av politikken siden hun ble kandidat. Eller rettere sagt: hun klarte å lure seg litt unna. Hun brukte for eksempel et triks for å slippe unna å svare på at hun har endret synet på fracking.

Men det fungerte.

Hun brukte latter og smil effektivt og på de rette tidspunktene. Det vil si noen av gangene Trump kom med noen av sine mest åpenbare løgner. Hun virket avslappet og selvsikker. Og hun brukte storslegga noen ganger hardere enn jeg hadde forventet.

Den eneste gangen hun vaklet og rotet litt i retorikken sin, var faktisk på rasespørsmål. Men også dette klarte hun bra. Hun la ikke ut i hyperprogressive og upopulære lekser om rasisme, men fokuserte på det samlende.

Hun hamret løs på Trump på utenrikspolitikk. Hennes påstander om at andre statsledere hun snakker med ler av ham, og at diktatorer ser på ham som lettmanipulert, de satt. Det virket troverdig. Og Trumps svar på dette var å kalle på «den høyt respekterte» Viktor Orbán som karaktervitne.

På dette temaet fikk hun ham til å se svak ut, og det er noe han absolutt må unngå.

Trump hadde i begynnelsen den selvsikkerheten som tilhengerne hans liker. Men etter hvert virket han desperat sint til tider. Det er ingen tvil om at han mye heller ville hatt en ny debatt mot en halvsenil Biden enn mot en Harris som overgikk forventningene.

Men for noen løgner den mannen klarer å levere! Han påstod ved et tidspunkt at Tim Waltz – den nye visepresidentkandidaten – synes det er helt greit å henrette nyfødte som en utvidelse av abort. En ting er å lyve. Men på et eller annet sted må det jo bli for mye, selv for republikanere?

Innvandringen var temaet han hoppet tilbake til ved nesten hvert eneste spørsmål i debatten. Og det er nok til en viss grad lurt av ham. Uroen for en ukontrollert innvandring går langt utover det republikanske partiets velgere. Men slik avslørte han også for folk som fulgte med at han har store hull i meningene sine på mange andre spørsmål.

Og innleggene hans om dette var feberhete. Kriminaliteten i hele resten av verden går visst ned, fordi hele verden sender sine kriminelle til USA. I Springfield forsvinner folks hunder og katter, fordi innvandrere spiser dem på gata. Dette var et av flere tidspunkter hvor debattlederne ramset opp fakta på en lett og sikker måte for å møte hans overopphetede påstander.

Og han rotet bort sine svar når det gjelder krigen i Ukraina. Helt bort i tåka. Han klarte ikke å svare på om han vil at Ukraina skal vinne. Og han skal stanse krigen før han i det hele tatt har flyttet inn i Det hvite hus igjen.

Han løy også om at Harris har vært i samtaler med Putin, som Harris aldri har møtt.

Harris brukte noen forvrengninger om Trump som jeg håper demokratene slutter med. Project 2025 er et godt eksempel. Dette er en plan gitt ut av konservativ tenketank som heter The Heritage Foundation.

To ganger sa Kamala at dette er en plan som kommer til å styre Trumps politikk. Problemet er at Trump hele tiden har snakket ned denne planen. Så også i natt. Og hennes påstand om at Trump spår et blodbad om han ikke vinner, er ganske enkelt en blank løgn. Det var ikke det han sa.

Jeg forstår ikke hvorfor demokratene bruker slike påstander, som fort kan oppfattes som konspiratoriske og uærlige. Og som er lette å sjekke. Saken er at de ikke trenger den slags ammunisjon. Det ligger tonnevis av ammunisjon i form av tullball og løgn fra Trump som de kan bruke, om de ikke skal bruke ting som kan slå tilbake på tilliten til dem.

Jeg mener absolutt at Kamala Harris vant denne debatten. Hun var rolig, kontrollert, effektiv og hard. Trump så smådesperat ut gjennom nesten hele samtalen. Var det masse uklarheter? Var det pompøse klisjeer? Var det masse som ble liggende uforklart? Selvfølgelig. Men sånn er det alltid.

Det er mulig at lave forventninger og generell lettelse gjør at jeg er mer positiv enn Harris fortjener. Men denne vant hun. Dessverre tror jeg hele showet vil ha liten effekt på noe som helst. Men Harris tapte absolutt ikke valget på denne sendingen.